Fullt hus på møte om matberedskap og sjølforsyning

Publisert

Det var fullt hus og rundt 100 interesserte hadde funnet veien til Sundvolden der kveldens tema var matberedskap og sjølforsyning. – Matberedskap er viktigere enn noensinne, sa Lars Fredrik Stuve som innledet om historikken. Egil Chr. Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag fortsatte med å snakke om situasjonen vi står i nå før politikerne fikk slippe til.

Historien om beredskapslagring

Lars Fredrik Stuve, leder i Norderhov Sogneselskap ønsket velkommen og dro oss deretter igjennom historien om beredskapslagring av korn fra kornloven i 1928 fram til i dag. – I 1968-1969 ble det vedtatt mål om å etablere lager for 7 mnd forbruk av matkorn og 8 mnd forbruk av kornråvarer til kraftfôr og fra fram til 1978 ble det bygget ny lagerkapasitet for i alt 626.000 tonn. I 1977 ble det vedtatt mål om å etablere lager av et års normalt forbruk av korn, dette var nivået for beredskapslager fram til 1995 orienterte Stuve. – Så, i perioden 1995-2000 ble kravet til beholdning redusert til 6 mnd forbruk og det endte med at i perioden 2000-2003 ble lagrene avviklet, fastslo Stuve.

I henhold til stortingsmelding 17 (2001-2002) skulle heretter eventuelle reserver sikres gjennom at industrien sjøl skulle forsere importen. - I dag har vi knapt nok 2 mnd forbruk på lager, sånn går det når når vi overlater til markedet å sikre beredskapen, tordnet Stuve. I perioden 2012-2017 ble det laget en rekke utredninger om behovet for beredskapslagring av korn og under behandling av statsbudsjettet for 2015 ba et flertall i næringskomiteen (Ap, KrF, Sp og V) om at det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning. År og rapporter seinere har vi fortsatt ikke noe beredskapslager for korn.

-Vi kan ikke basere oss på å ha beredskapslager på gårdene, det er tre ganger så dyrt og vil ikke dekke behovet, slo Stuve fast. Her er plansjene fra Stuves innledning.

Lars Fredrik Stuve, leder i Norderhov Sogneselskap innleder.

Opptrapping av bondeinntekta må starte nå

-Det er i disse tider tøft å snakke om landbrukspolitikk, men ikke desto mindre viktig. Bakteppet er at det er kortere herfra til Kyiv enn til Hammerfest, beredskap er viktigere enn noen gang, innledet Hoen.

Det er viktig å huske på at produksjonsgrunnlaget er den viktigste delen av matberedskapen. -Da må vi ha politikere som tør å se de lange linjene. Vi har ikke beredskap for bondens skyld, men for samfunnets skyld, fastslo Hoen. Hvor står vi i dag? - Vi har fått statsgaranti om at vi skal produsere matkorn som vanlig og at det skal lønne seg, det er et godt signal men det gir ikke de som ikke har kjøpt gjødsel økonomi til å kjøpe inn det, sa Hoen og ga oss et lite regne-eksempel.

En gård på 400 da med korn ga i fjor 160.000 kr for innsatsmidlene til 30 tonn gjødsel og 5000 l diesel, i dag koster de samme innsatsfaktorene 380.000 kr. Det sier også noe om situasjonen vi nå er inne i at korn nå er dyrere på verdensmarkedet enn i Norge.

-Vi kan ikke se for oss et kornmarked som fungerer dersom den norske kornprisen vedvarende vil ligge under verdensmarkedsprisene.

Hele EU tar inn brakklagt jord, Tyskland tar inn 11 mill dekar, og Irland pløyer opp så mye eng som mulig og dyrk korn. - Opptrappinga må starte NÅ! - Bonden skal gjødsle og så og plante nå, det er nå grunnlaget blir lagt. Vi skal ivareta samfunnsoppdraget, men vi må også ha midlene til å gjøre det, avsluttet Hoen.

Egil Chr. Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Beredskapslager er vår felles forsikring.

Det er vanskelig å vite når en trenger ei felles forsikring og når ei krise bryter ut. I 1914 sa daværende statsminister Gunnar Knutsen: «For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har vært tilfell på mange år.»

-Beredskap er en felles forsikring. Hva er det vi skal forsikre? Vi skal forsikre det vi ikke har råd til å miste – og det er også grunnlaget innenfor beredskapen, innledet Nils Kristen Sandtrøen fra AP. Også finansielt smart også å ha kornlager. Pandemien viste oss at avtaler som den norske regjeringa hadde ble stoppet, i krisesituasjoner vil det enkelte land først sørge for seg sjøl.

Politikken må bygge på Norgeskartet. Jordbrukspolitikken er enkel, Norge består i hovedsak av skog og fjellområder. -Kornarealet går tilbake i hele Norge, vi er i ferd med å få grasproduksjon på noen av de beste kornområdene. Det er ikke en struktur-rasjonalisering som har pågått, men en struktur-irrasjonalisering, sa Sandtrøen. Hvis det er gode nok forutsetinger for å produsere korn så produseres det korn, sa Sandtrøen.

-Å mangle forsikring kan være dyrt, vi må ha beredskapen på plass, avsluttet Sandtrøen.

Nils Kristen Sandtrøen fra Ap

Så alt det kornet dere kan

-I Finland belager de seg på bruke ikke 11 men 20 kr av hver hundrelapp til mat. Vi er i hjerte av norsk kornproduksjon her i Hole og på Ringerike. Så alt det kornet dere kan og sett alle de potene dere kan, oppfordret Per Olaf Lundteigen fra Sp.

-De politiske beslutningene som tas, også i landbrukspolitikken – er resultat av vedtak på statsministerens kontor. Politikken Settes i verk av departementer og direktorater, men beskjeden kommer fra statsministerens kontor, det må vi husk på poengterte Lundteigen.

-Norges Bondelag har et kornnek i logoen, kornet er like viktig i dag som da Norges Bondelag ble dannet. Det er kornet som kan lagres og selges og alle husdyr kan spise. Kornet er selve jokeren, fastslo Lundteigen.

-De fire partiene som sitter foran her + rødt er de partiene har et stort flertall på Stortinget, nå kan vi få gjort noe med beredskapen, understreket Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen, Sp

Produser det dere kan

-Vi har kriser på mange fronter samtidig, det gir oss også muligheten for å flytte på noen stabbesteiner, innledet Birgit Oline Kjerstad fra SV Kjerstad fastslo at næringskomiteen har sagt at vi skal ha beredskapslager korn. -Nå har Stortinget et kolosalt ansvar for at matberedskapen blir ivaretatt. Vi kan ikke lene oss verken på kornimport eller fiskeproduksjon, vi treger en krisepolitikk, fortsatte Kjerstad og mente at regjeringspartiene og støttepartiene har et stort ansvar for å få dette på plass.

-Beskjeden til dere som matprodusenter må være klokkeklar – produser det dere kan, avsluttet Kjerstad.

Vi skal øke sjølforsyninga fra 40 til 50% . Lundteigen fastslo at vi må øke planteproduksjon med 20%. -Det er avgjørende at vi får opp fruktbarheten på den jorda vi har, vi må investere i jorda, vi må grøfte og kalke. Og skal vi få opp verdien av graset må vi få opp prisen på korn, slo Lundteigen ettertrykkelig fast og avsluttet med å si at det ikke kommer til å bli orden i sysakene uten at bondenæringa sier ifra om hvor skapet skal stå!

Birgit Oline Kjerstad fra SV

Slutt å utrede, begynn å bygge.

-Vi har hatt mange nok utredninger for å bygge beredskapslager for korn. Nå må vi slutte å utrede og planlegge og heller begynne å bygge beredskapslager, åpnet Harald Moskvil fra MDG.

Hvordan produserer vi mat i Norge og hvor produserer vi det, det er spørsmål vi må stille oss mente Moskvil og understreket at beredskapslager for korn er et statlig ansvar. Beredskap er noe vi har for å møte det utenkelig. – Regjeringa sier at vi kan ha beredskapslager på gårdene, det kan ikke jeg på min gård – da har jeg ikke noe sted å ha kornet i august, fastslo Moskvil. Samtidig understreket han at vi gjerne må ha mer tørkekapasitet på gården som gjør produksjons mer robust, men det løser ikke beredskapslagringen fastlo Moskvil.

-Det må lønne seg til å drive med matkorn og vi må bruke mer bygg og havre til mat og vi trenger mer vekstskifte, understreket Moskvil – Vi må få flere bønder, vi kan ikke få færre bønder avsluttet Moskvil.

Harald Moskvil fra MDG

Mange gode spørsmål og innlegg fra salen

Det ble åpnet for spørsmål og innlegg fra salen, og det var tydelig at dette var et tema som engasjerte. Mang meldte seg på talelista, og panelet fikk mange gode spørsmål og innspill. Her representer ved Aashild Bang.