Dale og Lundteigen fikk 15 minutter i fri dressur fra debattleder Nykvist fra Nationen og det var Lundteigen som fikk æren av å åpne ballet.

– Det er godt å se at så mange har møtt opp her i Vestfossen. Jeg ønsker meg en ærlig debatt om framtida sa Lundteigen.  – Vi må ha naturlig mat, nok mat, trygg mat, dette har blitt et viktig tema for svært mange. Om ikke maten vi spiser er trygg, god og sunn går det utover folkehelsa. Kampen mot antibiotikaresistente bakterier har nå til og med fått høy prioritet i det Hvite hus fortsatte Lundteigen.

Lundteigen forbereder seg meg god hjelp av tidligere statssekretær i landbruks- og matdepartementet, Harald O. Buttedahl

- Trygghet blir stadig viktigere folk, på alle områder. Jordbrukspolitikk er ikke for bonden, jordbrukspolitikk er en samfunnsoppgave slo Lundteigen fast før han startet på sin liste over det som må til for å sikre at vi øker matproduksjonen.

Lundteigens oppskrift på hva som må til

- Sjølforsyningsgraden må økes med fem % fra 38%. -Vi må få et lovforbud mot narasin i foret.- Vi må oppfylle Stortingets mål om 15% økologisk arael og produksjon - Vi må utvide dagens naturbruksutdanning med et tilbud om et ett-årig agronomkurs for etter videregående. - Vi må øke arealet som brukes til matproduksjon. Vi må investere i jorda, i nydyrking, grøfting, gjerding og beiter sa Lundteigen med ettertrykk. Det er så enkelt som at planteproduksjon = areal * fruktbarhet og da må vi investere i jorda. - Kornprisen må må gå opp – det må lønne seg å dyrke korn, da blir kraftforet blir dyrere. Da går forbruket av grovfor opp fortsatte Lundteigen. En skal tjene mest på å fore kua med gras, men det innebærer mye arbeid. Det må være en sammenheng mellom hva du har av areal og hva du har av husdyr. - Markedsprisene må sikre volumet av produksjon. Bevilgninger over statsbudsjettet må dekke det som ikke prisen kan dekke.  - Den personlige eiendomsretten er svært sentral, odelsretten er sentral og konsesjonsloven er sentralt. Konsesjonsloven og odelsloven sikrer det personlig eierskapet. Det personlige eierskapet er suverent slo Lundteigen fast med tyngde.  - Vi må ha et importvern, vi har mulighet til å bruke %toll, og det bør omfatte flere produkter. -Jordbruksavtalen ble vedtatt i 1950 og ble revidert tidlig 90. Den må revideres på nytt og det som er helt sentralt er at produktivitetsgevinsten må beholdes i næringa. Når bonden gjør ting smartere må det komme bonden til gode. I tillegg må avtalen gjelde kalenderåret avsluttet Lundteigen foran en fullsatt sal.

En fullsatt sal på Fosseholm

Turen var kommet til statsråd Dale Norsk landbruk har enorme muligheter. Vi har også noen utfordringer, og det handler om at en stadig større andel av befolkingen bor i byer. Færre vil ha forståelse for matproduksjon. I 2050 vil 75% av befolkningen bo i byer åpnet Dale med. Hovedutfordring for norsk landbruk og landbruket globalt. Denne oppgaven kan vi jobbe med sammen fortsatte statsråd Dale. Vi har mange fordeler i norsk matproduksjon fastslo Dale. -Norsk mat er trygg og holder høy kvalitet. Vi har avlet på friske dyr og ikke medisinert i forkant. Forbrukerne velger norsk mat selv om det finnes billigere importalternativer.  Vi må ikke skusle med forbrukernes tillit fortsatte Dale før han fortsatte: - 90% av melka og smøret vi fortærer er produsert i Norge, tilliten til den norske bonden er avgjørende for fortsatt matproduksjon fastslo han.

Duellen er godt i gang.

 

Dales resept

Dale hadde i likhet med Lundteigen flere saker som han ønsket å fremheve.

- Vi har en næringsmiddelindustri som er innovativ, det er også med på å gjøre landbruket tryggere. - Hovedmålet for til norsk jordbruk er å øke matproduksjon. Jordbruksavtalen må stimulere de produksjonene som har markedsmuligheter. - Hvis vi skal produsere mer mat må bonden produsere mer. Det drukner i den politiske diskusjonen. Om vi skal produsere mer må det lønne seg å produsere mer. Bare i landbruket det blir sett på som ulogisk at den som produserer 2 l melk tjener dobbelt så mye som den som produserer 1 l melk tordnet statsråd Dale. - Det grønne skiftet gir større muligheter også for landbruket. - Investeringsveksten må fortsette. - Hvor skal produksjonen skje spurte Dale og svarte selv -Vi skal ha landbruk over hele landet. De som produserer gras på flatbygdene har tapt i årets jordbruksoppgjør. Det viktigste vi må gjøre er å øke norsk kornproduksjon da må vi også ta grep i forhold til det.

Statsråden og stortingsrepresentanten

Etter at statsråd Dale og stortingsrepresentant Lundteigen hadde hatt hver sin innledning ble det debatt med høy temperatur mellom de to kamphanene. Et og annet spørsmål fra salen ble det også tid til.

All produksjon av mat starter med produksjon av planter sa Lundteigen til forsamlingen og spurte deretter Dale om han var i at det er planteproduksjon som er grunnlaget for sjølforsyningsgraden. - Det er åpenbart slik svarte Dale.

Nykvist spurte deretter Dale om hvorfor Frp mener det er fornuftig å redusere støtten til landbruket. Dale svarte med å si at det viktigste er å få best mulig resultat og viste til at inntekstpotensiale har vært høyere selv om overføringene har vært mindre. Noen fra salen fikk slippe til og påpekte at en ikke må glemme været som en viktig faktor for hvordan inntektsutviklingen har vært.

- Jeg var svært usikker på om det ville komme noe nytt ut av denne debatten før jeg dro hit sa Steinar Næss fra salen. Men det har det, det er viktig at en landbruksminister fra Frp sier at planteproduksjon er viktig for sjølforsyningsgraden