Jordbruket har i dag levert sitt krav. Kravet legger til rette for å øke korn- og grøntproduksjonen, bruke gras- og beiteressursene i distriktene bedre og styrke mangfoldet i landbruket.

  • Fjorårets ekstreme tørkesommer og flom de siste to årene har vist verdien av et landbruk over hele landet. For å opprettholde det, styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjon andre steder i landet. Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, sier fylkesleder Haug Laa
     
  • De små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, de bruker jorda i hele fylket vårt og skaper verdier utover gårdsbruket. Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene, understreker Haug Laa

Satser på korn og grønt og gir inntektsutvikling

Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner. Kravet tar hensyn til den krevende markedssituasjonen. Det er markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter.

  • Vi foreslår et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Kornøkonomien blir styrket, vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, sier Haug Laa

Rammen er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

  • Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, avslutter Haug Laa

Foreslåtte grep fra jordbruket:

  • Innføre et nytt innovasjons- og vekstprogram for grøntnæringa.
  • Løfte økonomien for kornbønder.
  • Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk.
  • Stimulere til mer beiting særlig i utmark.
  • Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
  • Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
  • Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
  • Styrke miljø- og klimavirkemidler.
  • Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter.