Norges Bondelag ønsker fagbrev i landbruket
Styret i Norges Bondelag vedtok forrige uke å jobbe for en omlegging av landbruksutdanninga i videregående opplæring til en fireårig utdanning, med integrert praksis og fagbrev.
– Landbruket er ei mangfoldig og kompetansekrevende næring. Den jevne naturbrukseleven har i dag behov for mer praksis integrert i utdanninga og landbruket trenger kompetente fagarbeidere. Vi tror at en slik endring vil gjøre landbruksutdanninga mer konkurransedyktig i forhold til andre yrkesfag, og at det vil være attraktivt både for ungdom som vil inn i næringa og for bønder som vil bli lærebedrift, sier Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag.
En omlegging fra treårig skoleutdanning til en fireårig utdanning, med opplæring både i skole og bedrift, og som kvalifiserer for fagbrev, vil bli den største endringa i agronomutdanninga siden 1990, om det blir gjennomført.
I dag behandlet Faglig råd for naturbruk (FRNA) saken. De foreslo at landbruket følger hovedmodellen i yrkesfagopplæringa med to år i skole og to år i bedrift. Rådet, som består av representanter for partene i arbeidslivet, bransjeorganisasjoner, skoleeiere, lærere og elever, har gitt sin anbefaling til Utdanningsdirektoratet som nå vil følge opp saken videre.
– Vi er opptatt av at agronomutdanninga fortsatt skal favne bredt og være relevant for dem som skal ta over egen gård, være ansatt i landbruket, eller gå videre på høyere utdanning, forteller Fjelltveit og legger til:
– Vi vil også jobbe for å ivareta skolebrukenes rolle som utdanningsinstitusjon og som regionale kompetansenav i landbruket, og for å kunne tilby et godt og grunnleggende utdanningstilbud for voksne som skal inn i landbruket. Vi skal derfor jobbe sammen med utdanningsmyndigheter, skoler og andre aktører i landbruket for å lage et godt samlet utdanningstilbud i landbruket
