Pelsdyrnæringa

Pelsdyrhold er ei viktig distriktsnæring i flere fylker, eksempelvis Sør-Trøndelag, Oppland, Sogn og Fjordane. Den egner seg som produksjon på bruk der arealressursene er avgrensa, og bidrar til at bonden kan arbeide på garden på heltid, enten med pelsdyr som eneste produksjon eller i kombinasjon med andre jordbruksproduksjoner.

Går sterkt imot regjeringas næringsforbud

Regjeringa har bestemt seg for å forby pelsdyrnæringa fra 2025. Denne politiske beslutninga om et næringsforbud for norske pelsdyrbønder, er Norges Bondelag sterkt uenig i. Det vil ha negative økonomiske konsekvenser, og mange familier i landbruket vil miste sitt økonomiske grunnlag. Det er uforutsigbar næringspolitikk fra regjeringa, og forbudet kommer kun et år etter at pelsdyrnæringa fikk ja til bærekraftig utvikling etter en grundig faglig og politisk prosess. 

Ledd i verdikjeden for mat

Pelsproduksjon er også et ledd i verdikjeden for mat, fordi det viktigste råstoffet i pelsdyrfôret er biprodukter fra slakteri- og fiskeriindustrien.  Hvert år omsetter den norske pelsdyrnæringa for mellom 300 og 500 millioner. Næringa mottar ikke statsstøtte, utover avløsertilskudd. Det gjør at man kan leie inn folk ved ferie og sykdom.

I Norge produseres skinn av mink, sølvrev og blårev. Omtrent halvparten av den norske produksjonen er mink og den andre halvparten rev. Norsk pels utgjør om lag 1 prosent av verdensmarkedet, men er i verdenstoppen når det gjelder kvalitet på skinnet og dyrevelferden i pelsdyrnæringa.

Tett oppfølging fra Mattilsynet

Det er strenge krav til pelsdyrnæringa i Norge. Mattilsynet følger opp næringa tett, i hovedsak gjennom uvarslede inspeksjoner. Pelsdyrnæringa er den næringa i Norge som Mattilsynet fører tettest tilsyn med.

I februar 2017 vedtok Stortinget med partiene H, FrP, KrF og Sp en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringa, med strengere krav til dyreholdet. Det ble foreslått forbud mot gruppehold av mink og strengere dokumentasjonskrav for avl, tilsyn og stell av dyr.

Gikk inn for bærekraftig utvikling i fjor

Vedtaket kom på bakgrunn av regjeringas melding om framtida for pelsdyrnæringa. Meldinga var ei oppfølging av rapporten Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? som var levert av et offentlig oppnevnt utvalg. Utvalgets mandat var å ta stilling til framtida til pelsdyrnæringa i Norge, og utvalget gikk inn for ei bærekraftig utvikling. Samtidig foreslo utvalget flere tiltak for å bedre dyrevelferden.

Norges Bondelag fikk i mars 2017 i oppdrag av regjeringa å koordinere utarbeidelsen av et dyrevelferdsprogram for mink, og forslaget til program ble utarbeida i nært samarbeid med pelsdyrnæringa og forskningsmiljøer. I ny regjeringsplattform i januar 2018 gikk likevel regjeringa inn for å avvikle pelsdyrnæringa i Norge innen 2025 med et forbud mot pelsdyroppdrett. Det er et næringsforbud som står i grell kontrast til regjeringserklæringas ordlyd om næringsfrihet. 

Norges Bondelag mener:

• Pelsdyrhold med god dyrevelferd er en del av norsk landbruk.
• Pelsdyrnæringa må utvikles på en bærekraftig måte, ikke avvikles
• Norges Bondelag har, etter ønske fra myndighetene, utviklet et dyrevelferdsprogram for å tillate gruppehold av mink. Innføringen av programmet må gå som planlagt.
• Mål om biologisk funksjon og sunne dyr skal ligge til grunn for både fôring og avl. Avlsmålene må være konkrete og spisset mot velferd for dyret.