Regjeringas myrforbud overkjører kommune-Norge
Hele 64 kommuner advarte regjeringa om at forbud mot nydyrking av myr ville gå utover egen matberedskap og mulighet for næringsutvikling. Regjeringa hevder på sin side at kun 12 kommuner vil bli berørt og ga nylig forbudet grønt lys. – Nå håper vi Krf står opp for distriktslandbruket, sier Møre og Romsdal Bondelag.
Leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, mener regjeringa bevisst ignorerer advarsler fra kommune-Norge når de går inn for et forbud mot å nydyrke myr til bruk i matproduksjon. Hensikten med forbudet er å redusere norske klimagassutslipp. Mikkelsen viser til at regjeringas i sitt vedtak legger til grunn at kun 12 kommuner vil bli berørt av et slikt forbud, selv om en gjennomgang av innsendte høringsuttalelser viser at regjeringa mottok advarsler mot forbudet fra hele 64 av de 85 kommunene som skrev høringsuttalelse i saken.
- Det er ganske utrolig at regjeringa kan sitte i Oslo å ignorere kommunenes advarsler om hva dette vil bety for lokal verdiskaping og matproduksjon, sier Mikkelsen.
- Landbruket skal selvfølgelig også bidra i klimadugnaden. Men for det første vet vi at klimaeffekten av et myrforbud er høyst usikker. For det andre fikk vi et tydelig bevis på at myrjorda spiller en vesentlig rolle i vår matberedskap i sommer, da mange tørkerammede bønder berga seg med å dyrke gras på myrjorda, sier bondelagslederen, som mener dette er helt feil klimamedisin fra regjeringa.
Nå fester han sin lit til at Kristelig Folkeparti vil rydde opp og viser til at landbrukspolitisk talsmann i partiet, Steinar Reiten, sammen med Ap og Sp har vært skeptisk til et totalforbud mot nydyrking av myr og pekt på behovet for å utrede alternativer.
- Kristelig Folkeparti har vært en tydelig forkjemper for matproduksjon over hele landet. Jeg forventer at de ikke sitter stille og ser på at regjeringa overkjører distriktene på denne måten.
Bakgrunn
Fra prp. 39 L (2018-2019) Endring av reglene om nydyrking:
"NIBIOs rapport viser at næringsdrivende i et fåtall kommuner vil bli berørt av eventuelle restriksjoner. Denne vurderingen tar utgangspunkt i følgende tre kumulative vilkår: omfanget av nydyrking i området, areal med dyrkbar mineraljord og arealet med dyrkbar snau myr (snau myr har preg av myr på overflaten, men oppfyller ikke kravet til skog). Næringsdrivende i 12 kommuner antas å kunne bli berørt av et generelt forbud mot nydyrking av myr, mens næringsdrivende i 9 kommuner antas å kunne bli berørt dersom det innføres forbud mot nydyrking av myr dypere enn 1 meter (dyp myr)."
Merknad fra Sp, Ap og Krf: ifm. behandling av representantforslag om styrket jordvern:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkepartiviser til at regjeringen har gjennomført en høring om et forslag om forbud mot nydyrking av myr. Disse medlemmer viser til at forbud mot nydyrking av myr også var omtalt i Innst. 251 S (2016–2017), og at flertallet:
«(…) peker på at potensialet for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens potensialet for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til klimaet mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr.»
Disse medlemmer mener det er viktig å se problemstillingene rundt myr og omdisponering av matjord i sammenheng. Det vil i fremtiden være behov for noe omdisponering knyttet til viktige samfunnsformål som infrastruktur, og et generelt forbud mot nydyrking av myr vil gjøre det mer krevende å kompensere for det arealet som går tapt. Disse medlemmer mener derfor at hensynene til klima, biologisk mangfold og tilstrekkelig areal til matproduksjon må balanseres på en god måte. Det er derfor viktig at behovet for å dyrke erstatningsareal blir veid opp mot hensynet til vern av myr når ny forskrift om dyrking av myr skal utarbeides."