- Må gjøre mer for å nå klimamålene

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en avtale med regjeringen om å kutte 5 millioner tonn CO₂‑ekvivalenter i perioden 2021–2030. Hvordan landbruket skal nå klimamålene er nedfelt i Landbrukets klimaplan, som 21 organisasjoner står bak. På dagens klimatoppmøte var disse samlet for å gjøre opp status og diskutere hvilke tiltak som skal til for å nå målene.

– Dette er det viktigste møtet vi har i løpet av året om Landbrukets klimaplan, og forutsetningene for klimaarbeidet i landbruket er helt annerledes enn sist vi møttes. Metanreduserende fôrvare er ute av verktøykassa, samtidig har Miljødirektoratet vist tydelig hva som er alternativet hvis vi ikke tar store nok grep selv. Derfor har vi nå en ekstra viktig jobb å gjøre — sammen, sier bondelagsleder, Bjørn Gimming.

For noen uker siden foreslo Miljødirektoratet kjøttavgift som et klimatiltak. Bondelaget er imot dette fordi det vil ha store konsekvenser, spesielt for distriktsjordbruket. Sentralt i landbrukets klimaarbeid er å kutte utslipp uten å kutte i produksjonen.

Klimaendringene tar ikke pause

– Det skjer mye rundt oss nå. Likevel kan vi ikke, selv når krig og uforutsigbarhet kommer tett på, la være å ha flere tanker i hodet samtidig. For klimaendringene tar ikke pause fordi andre kriser oppstår. Tvert imot. Forsvarssjefen sa nylig på et møte jeg var på, at klimaendringene er blant de største sikkerhetstruslene vi står overfor. Det sier også Nato, og det sier noe om alvoret, sier Gimming

Bondelagslederen understreket også at vi ikke tid å miste.

– For landbruket ligger dette til grunn hele tiden — fordi vi allerede merker endringene. Været er mer uforutsigbart. Risikoen øker. Og klimabildet vi står i fram mot 2030 er allerede annerledes enn det vi trodde for bare få år siden. Utfordringene er ikke noe som kommer en gang i framtida. De er her nå og de øker i omfang.

Blir lønnsomt å bruke klimakalkulator

Klimakalkulator ble et stort tema på toppmøtet. Bare 30 prosent av bøndene har tatt i bruk dette digitale verktøyet. KLF og Nortura kommer nå med nyheten om at alle slakterier og eggpakkerier vil gi ekstra betalt til bønder som bruker klimakalkulatoren.

– Bærekraft for oss handler om å produsere mat på naturens premisser og med utgangspunkt i norske forutsetninger. Skal vi lykkes med utslippskutt i landbruket, må vi gjøre det sammen med bonden – med kunnskap, motivasjon og konkrete verktøy. Klimakalkulatoren er et viktig verktøy i dette arbeidet, og denne avtalen gjør det enklere for flere å ta den i bruk, sier Hans Thorn Wittusen, konserndirektør for råvare og medlem i Nortura.

Statusrapporten for Landbrukets klimaplan 2026 viser at:

• Det er gjort mye arbeid, men Riksrevisjonen mener tempoet og virkemidlene ikke er tilstrekkelige til å nå målet. Mange tiltak er fortsatt umodne, og mye ansvar ligger på gårdsnivå uten at rammevilkårene er godt nok tilpasset.
• Avlsarbeid er et av de mest effektive klimatiltakene, og gir stabile årlige utslippsreduksjoner.
• Klimakalkulatoren er tatt i bruk av over 11 000 produsenter, men for få har “grønn status”.
• Bedre grovfôrkvalitet trekkes fram som det mest modne tiltaket med stor kost/nytte-effekt.
• Presisjonslandbruk, riktige gjødslingsstrategier, drenering og kalking er viktige klimatiltak.
• Elektriske og biogassdrevne traktorer finnes, men salget er svært lavt grunnet pris og kapasitet.
• Veksthusnæringen og fjørfe har redusert utslippene, men store investeringer gjenstår
• Landbruket må jobbe mer samlet og målrettet for å redusere utslippene uten å svekke matproduksjon og økonomi.
• Flere klimatiltak gir også driftsmessige og økonomiske gevinster, men mange tiltak krever investeringer og støtteordninger.
• Økt rådgivning, bedre dataflyt og styrkede insentiver er nødvendig for å få bred deltakelse og dokumenterbare utslippskutt.