Norsk Melkeråvare har satt pausen ut fra et føre-var-prinsipp mens negative effekter ved bruk av Bovaer i danske besetninger undersøkes. Pausen skal vare til midten av januar. – Dyrevelferd og trygghet for bonden som håndterer fôrtilsetningen vil alltid veie tyngst. Jeg forstår at folk kan bli bekymret, og vi vil legge kunnskap og fakta til grunn også i det videre arbeidet, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Skal landbruket lykkes med å redusere utslipp, er vi avhengig av jobben hver enkelt bonde gjør, og av framskritt innen forskning og utvikling. Med pause i utprøving av Bovaer, har landbruket færre tiltak å bruke. Derfor må vi sette inn støtet på de andre tiltakene i landbrukets klimaplan. Metanreduserende fôrvare er ett av ni tiltak i klimaplanen.

Bovaer og andre metanreduserende fôrmiddel har vært testet på norske gårder de siste årene. Det er nær 70 gårder med melkeproduksjon rundt om i Norge som tester dette ut, i regi av Tine og forskningsmiljøet i MetanHUB. I jordbruksavtalen i år ble det vedtatt å fase i inn metanreduserende fôrvare til melkekyr i løpet av 2027.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag forteller at Bondelaget og Tine de siste månedene har hatt en felles strategi og godt samarbeid om dette, i mange møter med bønder rundt om i landet.  – Vi har hele tiden holdt oss til fakta, fagkunnskap og resultatene på utprøvingen i Norge. Derfor kom det som en overraskelse at Norsk Melkeråvare i går pauser bruken av Bovaer, sier Gimming.

Viktig å satse videre på andre klimatiltak

Landbrukets klimaplan viser flere veier til lavere utslipp og mange av dem tas allerede i bruk på norske gårder av norske bønder.

– Nå er det ekstra viktig at vi holder trykket oppe på de andre klimatiltakene som allerede virker i norsk landbruk. Vi har tydelige forpliktelser om klimakutt fram til 2030, sier Bjørn Gimming.

Klimakalkulatoren virker i praksis

Landbrukets klimakalkulator brukes allerede av mange bønder og gir konkrete svar på hvor utslippene kommer fra og hvordan de kan reduseres. Jo flere som tar den i bruk, jo mer presise tall får vi over klimagassutslipp i norsk landbruk.
 
– Kalkulatoren gir bonden oversikt og eierskap til egne klimatiltak. Det er et verktøy som både gir lavere utslipp og bedre økonomi, sier Gimming.

Se denne nye filmen om flere bønder som allerede har tatt i bruk klimakalkulatoren – og hva du selv kan vinne på å starte nå. – Klimakalkulatoren handler ikke om flere krav og papirarbeid. Det handler om å vise at vi er gode på det vi faktisk gjør, sier en av bøndene i filmen. 

Lytt også til denne ferske epiosden av Landbrukspodden om klimakalkulatoren - bra for drifta og lommeboka. 

Flere løsninger i landbrukets klimaplan

Et annet tiltak med stor betydning er avlsarbeidet, som over tid har gjort norske husdyr mer effektive og klimavennlige. Gjennom målrettet avl har norske bønder i mange år valgt dyr som produserer mer melk eller kjøtt per kilo fôr, og som samtidig har god helse og fruktbarhet.

– Det betyr at hvert enkelt dyr slipper ut mindre metan per liter melk eller kilo kjøtt, sier Gimming.

– Det er et klimatiltak som virker hver dag, på alle gårder, uten å kreve ekstra innsats fra bonden. Denne typen genetisk framgang er noe av det mest bærekraftige vi gjør i norsk husdyrproduksjon, fordi effekten varer over tid og bygger på mange års faglig samarbeid mellom bønder og avlsmiljøer, sier han.

Alternativet er avgifter og produksjonskutt

Klimaavtalen og landbrukets klimaplan gir næringa selv en hånd på rattet i hvordan landbruket skal kutte utslipp. – Den røde tråden i klimaarbeidet er at vi skal kutte utslipp uten å redusere matproduksjonen, og vi er godt i gang. Det er den samla effekten av alle tiltakene i klimaplanen som avgjør om vi lykkes med dette. Hvis vi mister et effektfullt virkemiddel som metanreduserende fôrvare, er vi nødt til å gjøre ekstra på andre områder, sier Gimming.

Dersom vi ikke lykkes med å kutte utslippene, kan resultatet bli færre husdyr og at landbruket bli ilagt ekstra avgifter. – Det er veldig uaktuelt for Norges Bondelag å redusere matproduksjon for å kutte utslipp, avslutter Bjørn Gimming.