Norges Bondelag vil:
-Øke selvforsyningsgraden til minst 50%
-Øke norskandelen i mat og fôr
-Styrke virkemidlene som øker produksjon av fornybar energi på gårdsnivå
-Styrke økonomiske virkemidler som fremmer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel
-Øke antall dyr på innmark- og utmarksbeite
-Opprettholde minimal bruk og på sikt redusere bruken av plantevernmidler
-Øke kunnskap om forbedret jordhelse
-Sikre dokumentert dyrevelferd
-Sette mål om at 100% av landbruksplasten samles inn
-Styrket jordvern
Produksjonen må være økonomisk bærekraftig helt ut på det enkelte gårdsbruk, og gi grunnlag for at bonden får inntektsmuligheter på lik linje med andre grupper i samfunnet. Få land i verden har et bedre utgangspunkt for bærekraftig matproduksjon enn Norge. Det har vi et ansvar for å utnytte. Å produsere god, næringsrik og trygg mat til forbrukeren er en del av samfunnsoppdraget til norsk landbruk. Mye av tankegodset som ligger til grunn for bærekraftsmålene, er godt kjent for landbruket. Vi bruker jorda og naturresursene i et sirkulært kretsløp og forvalter gården med mål om å gi den fra oss i bedre stand til neste generasjon. Dette ligger dypt i de fleste bønder.
 
Bærekraftstrategien skal:
  • Definere norsk matproduksjons bidrag til FNs bærekraftsmål
  • Sette en retning for hvordan norsk matproduksjon skal bli mer bærekraftig mot 2030

Bakgrunnen for Bærekraftstrategien er Parisavtalen som ble signert i 2015. Og Norge meldte inn i 2025 et mål om å redusere klimagassutslippene med 70-75% innen 2035. Stortinget har vedtatt at Norge skal oppfylle sine klimamål sammen med EU. Rundt halvparten av de norske utslippene omfattes av EUs kvotesystem (ETS), hvor utslippene reguleres gjennom kjøp og salg av klimakvoter i et europeisk marked. Jordbruket faller inn under ikke-kvotepliktig sektor, og skog og arealbruk er regulert i et annet system.

Det er 17 ulike bærekraftsmål som gjelder for alle land og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling. Flere av disse er gjeldende for norsk landbruk. 

Potet

Norsk matproduksjon er en verdikjede som forutsetter nasjonale støtteordninger. De viktigste landbrukspolitiske verktøyene er importvern, juridiske virkemidler, markedsordninger og økonomiske virkemidler.

Under beskrives de viktigste satsingsområdene for å gjøre norsk matproduksjon enda mer bærekraftig fram mot 2030. Norges Bondelag skal bidra til å legge til rette for at norsk landbruk leverer på disse punktene, men dette forutsetter også at myndighetene og samfunnet som helhet støtter opp om arbeidet. Norsk landbruk kan ikke alene levere på bærekraft, det må være lønnsomt for bonden å produsere mat på en bærekraftig måte.

Tiltak for en mer bærekraftig norsk matproduksjon:

  • Økt selvforsyningBærekraftstrategien
  • Økt produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter
  • Økt produksjon av proteiner
  • Økt produksjon av fornybar energi
  • Redusere utslipp av klimagasser og økt binding av karbon
  • Bedre bruk av husdyrgjødsla
  • Bevare og styrke biologisk mangfold i jordbrukslandskapet
  • Redusert bruk av plantevernmidler
  • Sikre at økologisk landbruk og produksjon er stabilt
  • Bedre jordhelse på gårder
  • Bedre dyrehelse og dyrevelferd
  • Forebygge forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos norske husdyr
  • Redusert matsvinn
  • Redusert mengde landbruksplast på avveie
  • Styrket jordvern
  • Rettferdig betaling for maten
  • Levedyktige bygder og distriktspolitikk
  • Likestilling mellom kjønnene
  • Jobbe for at jordbruksutdanningen skal være relevant og oppdatert
  • Arbeidskraft, blant annet tilby arbeidsgiverkurs for bønder ansatte i egen bedrift

Les mer om Bondelagets Bærekraftstrategi for Norsk matproduksjon her