Oppklaring om kvoteordningen for melk
I årets jordbruksavtale ble det lagt opp til flere endringer for å øke andelen eid kvote. Dette har skapt en del forvirring. Her er noen oppklaringer.
Artikkelen er oppdatert 19.12.2023
100 prosent privat salg av kvote
I salgsrundene i 2023 og 2024 vil det være mulig å selge 100 % av kvota på det private markedet. Salget må, som før, skje innenfor produksjonsregionen kvota ligger. Man må da enten melde inn salg av kvote til Landbruksdirektoratet innen 1. august 2023 eller innen 1. august 2024. For salgsrunden i 2025, vil man gå tilbake til at minst 40 prosent av kvota som meldes inn for salg skal selges til staten. Den statlige prisen har vært 4 kr/l.
Skatt
Gevinst ved salg av kvote blir skattlagt. Når denne selges separat (altså ikke sammen med gården) skattlegges den normalt fullt ut med personinntektsberegning. Dvs. at man kan få en marginalskatt på gevinsten på inntil 50,6 prosent. Dersom kvoten har vært bortdisponert (utleid) en periode før salget og melkeproduksjonen har opphørt, blir gevinsten skattlagt som kapitalinntekt, dvs. med 22 prosent. Skattesystemet gir dermed et økonomisk insentiv til å bortdisponere kvota fremfor å selge når man avvikler melkeproduksjonen. For gårdsbruk som opprettholder melkeproduksjonen og samtidig leier ut deler av kvota, skattlegges et kvotesalg som personinntekt.
Under årets jordbruksoppgjør sendte finansministeren et brev der han skriver at han i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i grunnlaget for personinntekt. Det betyr at det fra og med inntektsår 2024 legges opp til at salg av kvote uansett skal beskattes som alminnelig inntekt, altså med 22 prosent. Det betyr at alle som melder inn kvote for salg i 2024 (altså innen 1. august 2024) og seinere salgsrunder, vil omfattes av lavere beskatning.
Hva med de som har meldt inn kvote for salg innen 1. august 2023? Da gjelder de gamle skattereglene. Driver du melkeproduksjon, vil en gevinst ved salg bli beskattet som personinntekt (inntil 50,6%). Hva om man venter med fakturering av salgssummen til 2024, blir man da omfattet av de nye skattereglene? Svaret er; Nei. Skatteetaten har tidligere konkludert med at innmelding av salg av kvote utgjør det reelle salgstidspunktet. Altså ble kvota meldt inn for salg i 2023, og selv om faktura for salget sendes i 2024, blir gevinsten likevel skattepliktig etter 2023-reglene da inntekten anses innvunnet allerede dette året. En har således ikke lov til å vente med fakturering til et senere tidspunkt enn siste dato i mva-terminen. Altså kan en ikke datere en faktura 1. januar 2024 dersom salget har skjedd i 2023.
Hvilke konsekvenser får da dette? For salgsrunden i 2023, vil det være de som har bortdisponert kvote, enten i samdrift eller leid ut kvota og gitt seg som melkeprodusenter, som det i praksis er aktuelt å benytte seg av muligheten for å selge 100 prosent privat. Aktive melkeprodusenter som driver i enkeltpersonsforetak og ønsker lavere skatt på salgsgevinsten, bør vente til 1. august 2024 med å melde inn kvota for salg.
Gjeldende skatteregler
Det er flere ulike problemstillinger ved gevinstbeskatning av melkevote. Her er fire varianter som er aktuelle:
1. Salg fra inaktive foretak, hvor kvoten har vært utleid: Dette er enheter hvor all jordbruksproduksjon har opphørt. Her er vår forståelse at dersom inntekt av utleie anses som kapitalinntekt, så vil salg av kvoten også anses som kapitalinntekt.
2. Salg fra inaktive foretak, hvor kvoten ikke har vært utleid: Her vil det være forskjell på hvem som kjøper og/eller om kvoten selges separat. Der hele virksomheten er opphørt etter en rimelig avviklingsperiode og melkekvoten selges på et senere tidspunkt, antas det at slik realisasjon beskattes som kapitalinntekt.
3. Salg fra aktive foretak, men hvor det ikke er melkeproduksjon og melkekvoten har vært utleid: Her er det avgjørende hvor lenge kvota har vært utleid. I reglene står det at "dersom melkekvoten har vært utleid i en periode før den selges separat, anses tilknytningen til virksomheten brutt dersom utleien anses som kapitalinntekt...." . Men det er ikke angitt hvor lang denne perioden må være. Det er rimelig å anta at ett kvoteår er å anse som lenge nok. Hvordan leieinntektene er beskattet får også betydning for hvordan realisasjonsbeskatningen blir. Der hele kvoten er leid ut og leieinntekten er beskattet som kapitalinntekt, anses kvotens tilknytting til næringsvirksomheten for å være brutt. I disse tilfellene kapitalbeskattes også realisasjonsgevinsten av kvoten.
4. Salg fra aktive foretak, hvor det ikke er melkeproduksjon, men kvoten IKKE har vært utleid: I slike tilfeller er en ikke omfattet av omdisponeringen av kvoten ved utleie, slik som omtalt i punkt 3. Slik kvote vil antakelig bli ansett for å være driftsmiddel i næring, og realisasjonsgevinst skal beskattes med personinntekt.
Beregning av gevinst
En kan selv velge hvilken kvote en vil selge dersom en har ervervet kvote i flere omganger med ulik kostpris. En kan ikke nedskrive hele kvotens inngangsverdi dersom en selger kvote i flere omganger, men må beregne gevinst eller tap per liter med kvotens inngangsverdi. Regnestykket kan derfor bli komplisert. For å finne kvotens inngangsverdi bør en gjennomgå historikken i kontospesifikasjon (hovedbok) i regnskapet. En kan også finne opplysninger om kvotekjøp tinglyst på eieren på landbruksdirektoratet.no.
Adgangen til å benytte gevinst- og tapskonto
I jordbruksforhandlingene opplyste Finansministeren at "I forbindelse med budsjettet for 2024 tar jeg sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i grunnlaget for personinntekstberegning." Det skal med andre ord utformes et lovforslag som vil inneholde regler for hvordan fritak fra personinntekt skal beregnes. Lovforslaget må derfor også gi regler for bruk av gevinst- og tapskonto. Teksten nedenfor er vår forståelse av dagens reglverk, men gjør oppmerksom på at lovforslaget som kommer i forbindelse med statsbudsjettet 2024 kan gi andre regler.
For salg av driftsmiddel i næring utenfor saldosystemet, kan en etter sktl. § 14-53 benytte gevinst- og tapskonto for realisasjonsgevinsten. Ved tap skal tapet føres over gevinst- og tapskonto. Dersom kvoten er omdisponert til utleie er kvotens knytning til virksomhet brutt, og følgelig kan en ikke bruke gevinst- og tapskonto i slike tilfeller. Selger av kvote må da ta realisasjonsgevinsten til inntekt i realisasjonsåret, evt. tap kommer til fradrag samme år.
Husk å kontakte banken
Det er viktig å kontakte banken dersom du skal selge kvote. Banken har sikkerhet i gården, og et salg av melkekvote kan påvirke din betjeningsevne og sikkerhet.
Kvotetak
Fra 1.1.2024 reduseres produksjonstaket for disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom fra 900.000 liter til 700.000 liter kumelk og til 350.000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024 får videreført denne. De som per 1.1.2024 har en høyere kvote enn de nye takene, får dette som individuelt tak framover. Dette taket påvirkes ikke av størrelsen på forholdstallet. Har man f.eks. pr 1.1.2024 en grunnkvote på 500.000 liter og leier inn kvote på 300.000 liter, blir det individuelle taket 800.000 liter. Dersom om forholdstallet skulle bli 0,95 i 2024, og kan foretaket produsere 760.000 liter uten å bli i lagt overproduksjonsavgift.
Dersom noen kjøper/leier seg opp kvote pr 1.1. 2024 til f.eks. 1 mill. liter, vil disse få et individuelt kvotetak på 900.000 liter. Det er altså ikke noen poeng å skaffe seg større kvote enn dagens krav. Dette forholdet er avklart med Landbruks- og matdepartementet.
Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil omfattes av en overgangsordning. Denne ordningen er ikke klar enda. Hva menes med «er i prosess»? Det vet vi ikke, men det holder ikke å «ha tenkt å utvide produksjonen». Vi vet mer om dette når dette sendes på høring til høsten.
Utredning av begrensning av muligheten for å kjøpe kvote over produksjonstaket
Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for å innføre en begrensing på muligheten for å kjøpe kvote over produksjonstaket. En slik endring vil kunne gjelde fra omsetningsrunden 2024. Dersom dette blir innført, kan man i så fall ikke kjøpe kvote tilvarende en samlet kvote på 800.000 liter, og leie ut de siste 100.000 literne. Dette vil begrense mulighetene for spekulasjon i kvoter, og kunne senke kvoteprisene.
Formaliteter
For å være ett hundre prosent sikker på at alle disse forholdene blir en realitet er det et par formaliteter som må være på plass. Den første formaliteten er at jordbruksavtalen vedtas i Stortinget, og det er i orden. Det som gjenstår er at Statsbudsjettet for 2024 og lovendringen (knyttet til skatt) må vedtas av Stortinget før nyttår.