Norske bønder vil produsere mer mat – fra hele landet, for hele landet. Vi vil øke sjølforsyninga, og vi vil sikre matberedskapen. Dette kravet er vår løsning på hvordan vi bønder kan gjøre vår del av dette samfunnsoppdraget.

Les hele kravet her

Dette sa Bjørn Gimming da han la fram kravet

 

Et vesentlig inntektsløft

Tall fra Budsjettnemda i jordbruket viser at bøndene fortsatt har lavere inntekt enn andre. Regjeringen har lovet å tette inntektsgapet innen 2027. Det forventer vi at de leverer på i årets forhandlinger.

I år har det vært ekstra vanskelig å anslå hvordan kostnadene vil utvikle seg. Håndtering av usikkerhet er avgjørende i dette jordbruksoppgjøret, fordi bonden ikke kan bære risikoen for økte kostnader alene. Når vi krever kompensasjon for økte kostnader, sikrer vi bondens trygghet og stabile matpriser. Mye av årets ramme vil gå til å dekke de økte kostnader bonden har på gården sin (ankerlenke til økonomisk ramme).

  • Økte kostnader og nye tall om økonomien i næringa gjør at inntektene fortsatt henger etter. Nå bygger vi videre på de gode resultatene vi har fått til de siste årene.
  • I tillegg til et gap til andre grupper, er det også store forskjeller innad i næringa, både mellom produksjoner og mellom regioner.
  • Årets krav prioriterer å løfte de produksjonene med lavest inntekt, særlig bønder med sau og ammeku. Dette er i tråd med innspillene fra organisasjonen og resolusjonen fra representantskapet.

Matberedskap og sjølforsyning

Bondens bidrag til norsk matberedskap og matsikkerhet ligger i å forvalte de naturgitte ressursene for å produsere trygg mat. Matproduksjon er beredskap og totalforsvar, og krever forutsigbare rammer.

  • Norsk matproduksjon er både livskraftig og sårbar. Krig, uro og ekstremvær gjør oss sårbare. Samtidig gir norsk matproduksjon trygghet i krise.
  • Beredskap må håndteres både på gårdsnivå og samfunnsnivå, og matproduksjon må inngå tydelig i totalforsvaret. 
  • For å styrke norsk matberedskap må jordbrukspolitikken stimulere til økt produksjon av planter til menneskemat, og opprettholde den høye norskandelen vi har på animalske produkter.
  • I kravet ser vi dette igjen i satsningen på korn, proteinvekster, poteter og grønt. For potet er det både økte målpriser, pristilskudd til industripotet og satsing på sortsutvikling.

Distriktene må løftes

Utviklingen i landbruket er ujevnt fordelt rundt om i landet. Landbruk over hele landet er et politisk mål, det er en forutsetning for bosetting og verdiskaping. Vi er bekymret over at noen regioner over tid utvikler seg langt dårligere enn resten av landet. Dette gjelder særlig områder nord for Saltfjellet i Nordland, store deler av Troms, kyst- og fjordområdene på Vestlandet fra Sunnmøre og sør til Sognefjorden samt deler av dalstrøkene på Østlandet.

  • Vi krever forsterkning virkemidler med satser som er differensiert etter distrikt, som pristilskudd melk, distriktstilskudd kjøtt og egg og arealtilskudd til grovfôr og grønt
  • En kraftig økning i beitetilskuddene vil treffe disse områdene godt
  • Vi ønsker å sett ned en partsammensatt arbeidsgruppe for å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om årsaken til den negative utviklingen i sårbare områder slik at denne trenden kan snus over tid.

Ungdomspakke

Vi satser på nye og unge bønder! Starten på bondelivet kan være tøff, og for at flere unge skal satse på matproduksjon som levevei, vil vi gi dem en bedre økonomisk start, mentor og gode råd på veien. Andelen unge bønder øker, og det er bra. Uten nye bønder når vi ingen mål. I tråd med innspill fra bondelagets lokallag og de unge bøndene som har svart der, krever vi en ungdomspakke i landbruket.

  • Vi foreslår å gi unge bønder bedre likviditet det første driftsåret ved å innføre et etableringstilskudd på kr 50 000 pr bruk (dobbel sats i NordNorge). Gjelder nye brukere under 35 år som er mva-registrert og har en femårig plan for drifta
  • Styrke mentorordningen i landbruket
  • Øke investeringsmidlene i generasjonsskiftetilskuddet

Samordning

Mange unge er opptatt av å få fjerne samordningen mellom lønn og avløserrefusjon ved sykdom og fødsel. I dag er det slik at bønder med inntekt utenfor gården får avkortet avløsertilskuddet ved sjukdom, fødsel og andre velferdssituasjoner. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at denne samordningen fjernes slik at bønder med inntekt utenfor gården kan opprettholde inntektsnivået. Dette er en velferdsreform som gir trygghet for både folk og dyr i sårbare faser av bondefamiliens liv, og må finansieres utenfor jordbruksforhandlingene. Saken har flere ganger blitt avvist fordi den er av prinsipiell betydning og krever en politisk avklaring. Dette må gjøres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Økonomisk ramme

Her kommer en detaljert forklaring av årets ramme på 4,2 mrd. Bakgrunnen for kravet er det omforente tallgrunnlaget fra Budsjettnemndas som viste et inntektsgap i 2026 på 63.300 kr/familieårsverk. Den politiske inntektsmålsettingen er at bønder skal være jamstilt med lønnsmottaker i 2027.

 

Kravet på 4,2 mrd må til for å:

  • Tett inntektsgapet gapet fra 2026 (63.300 kr/familieårsverk)
  • Dekke opp for beregnet kostnadsvekst i 2027, fratrukket økte markedsinntekter gjennom økt produksjon og prisvekst på varer uten målpris (60.300 kr/familieårsverk)
  • Dekke opp for Stortingets vedtak om å redusere timetallet i et årsverk fra 1.755 timer til 1.700 timer
  • Dekke opp for forventet inntektsvekst for sammenligningsgruppa av lønnsmottakere (3,9 % = 28.000 kr/familieårsverk)