Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ)
•Hovedoppgaven til BFJ er å legge fram materiale som danner grunnlag for jordbruksoppgjøret.
•Materialet dokumenterer økonomisk status og utvikling i jordbruket og gir partene grunnlag for videre vurderinger.
•Består av parter fra staten, faglaga, nøytrale medlemmer fra SSB og en nemndsleder (som regel fra et departement).

Jordbruksforhandlingene i Norge er en årlig prosess der staten og jordbrukets faglag (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) forhandler om rammene for jordbrukspolitikken, særlig knyttet til økonomiske overføringer og virkemidler i jordbruksavtalen. Dette er et sentralt virkemiddel i den norske landbrukspolitikken, og hensikten er å sikre bøndene en inntekt og levekår som er sammenlignbare med andre grupper i samfunnet, samt å opprettholde produksjon i hele landet.

Grunnlagsmateriale – Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ)

Statens forhandlingsutvalg og faglagene bruker et omfattende grunnlagsmateriale som er utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket. Dette materialet inneholder:

  • Totalkalkylen. Totalregnskap- og budsjett for jordbruket i Norge.
  • Referansebruk. Regnskapsresultater for et utvalg av bruk i ulike områder, med forskjellige driftsformer og størrelse.
  • Resultatkontrollen. Indikatorer for å måle gjennomføringen av landbrukspolitikken, vurdere oppnådde resultat.

Budsjettnemnda for jordbruket legger hvert år fram et grunnlagsmateriale. Nemnda er et utvalg sammensatt av partene i jordbruksoppgjøret: Det vil si Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ. Grunnlagsmaterialet legger de fram noen uker før forhandlingene tar til, og det er omforent – det vil si at alle medlemmer i Budsjettnemnda stiller seg bak det. Prognosene gjelder for inneværende år og inkluderer vedtak fra forrige års oppgjør, men tar ikke høyde for nye tiltak i dette årets oppgjør. I jordbruksforhandlingene 2025 forhandles det om avtale for 2026, så her må partene selv gjøre framskrivinger og prognoser.

Forhandlingsprosessen – jordbrukets krav

I Bondelaget starter jobben med det som skal bli jordbrukets krav allerede ved juletider. Da inviteres alle lokallag til å gi sine innspill på hva som er de viktigste sakene og prioriteringene dette året, og 400 av bondelagets lokallag gir sine innspill. Utover vinteren har bondelaget møter med om lag 50 andre organisasjoner og virksomheter. I slutten av mars samles representantskapet som kommer med endelig marsjordre til forhandlingsutvalget.

Til slutt samkjører Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine respektive krav, prøver å bli enig om et felles krav, og leverer dette til staten i slutten av april. Det gir stor trygghet og tyngde for forhandlingsutvalget vårt å vite at kravet de har levert, og prioriteringene de kjemper om, er tuftet på innspill fra store deler av medlemsmassen.

Statens tilbud

Når staten har mottatt kravet, vil de legge fram et tilbud innen cirka en uke.

Forhandlingene

Når staten har lagt fram sitt tilbud, vurderer faglaga om det er grunnlag for forhandlinger, og dersom det er det, kan selve jordbruksforhandlingene starte. Forhandlingene skal avsluttes senest 16. mai. Dersom jordbruket og staten kommer til enighet om en jordbruksavtale, legges den fram som en proposisjon til Stortinget. Stortinget behandler proposisjonen rundt midten av juni.

Skulle partene ikke bli enige, blir det brudd i jordbruksforhandlingene. Da er det vanlig med aksjoner fra bønder rundt om i hele landet. I en slik situasjon er det  statens tilbud som blir sendt til Stortinget for behandling.

Ny jordbruksavtale

Behandlingen i Stortinget ender opp i et vedtak om en jordbruksavtale for 2026. Avtalen skal inneholde målpriser, økonomiske overføringer og andre tiltak som skal gi bøndene inntektsmuligheter og oppnå andre landbrukspolitiske mål i neste periode.