Mer om tilbudet

- Inntektsgapet - Kostnadsutvikling - Ammeku og sau - Matkorn og proteinvekster - Grønt og potet - Velferdsordninger - Nord-Norge - Økologisk produksjon 

Jordbruket krevde to milliarder kroner da vi leverte kravet til staten i slutten av april. I dag svarte staten med et tilbud på 805 millioner kroner. Jordbruket mottok kravet klokken 12:00 i dag, og Norges Bondelag er i gang med å sette seg grundig inn i tilbudet og konsekvenser det får får medlemmene. I denne saken ser vi nærmere på noen hovedpunkt.

Her kan du lese statens tilbud til jordbruksforhandlingene 2025.

Selvforsyning og beredskap 

Jordbruket har levert et krav som styrker selvforsyning og beredskap ved blant annet å satse på matkorn, proteinvekster, grønt, potet og økt produksjon i Nord-Norge. Generelt har jordbruket prioritert tilskudd til produksjon og kvalitet. Vi kan ikke se den samme satsninga igjen i statens tilbud.  Å øke inntektsgapet er ikke riktig signal for å øke norsk matproduksjon.  

Stor avstand mellom krav og tilbud

Umiddelbart ser Norges Bondelag flere utfordringer med tilbudet fra staten:

• Tilbudet legger opp til et inntektsgap mellom bønder og andre grupper i 2026, etter at det ser ut til å bli tettet i 2025. 
• I sitt tilbud legger Regjeringa til grunn en lavere kostnadsvekst enn jordbrukets beregninger tilsier. Det er risiko for at staten undervurderer kostnadene bønder vil ha for å produsere mat i 2026.
• Tilbudet mangler løft for gruppene som har svakest inntekt, produsenter med ammeku og sau.

Inntektsgapet

Etter mange års kamp ligger jordbruket i år an til å bli økonomisk jamstilt med andre grupper i løpet av 2025. Arbeiderpartiet har vært ambisiøse i sin politikk og sine uttalelser om tetting av gap. Dette tilbudet legger bevisst opp til at det igjen oppstår et inntektsgap, beregnet til 8700 kroner per familieårsverk i 2026. Sammenligningsgruppa er forventet å få inntektsvekst på 27.500 kroner i 2026. Jordbrukets krav ville ha gitt en gjennomsnittlig økt inntektsmulighet også på 27.500 kroner, mens vi med tilbudet ender på 15 600 kroner. 

Kostnadsutvikling

Prinsippet i jordbruksforhandlingene er at vi først må få dekket inn økte kostnader før man kan snakke om inntekstvekst. I rammeoppsettet for forhandlingene skiller jordbruket krav og statens tilbud over 300 millioner kroner bare på prognosen på ikke-varige driftsmidler som handelsgjødsel, kraftfôr, energi og andre innsatsmidler.  På samme måte forutsetter staten høyere forventede inntekter på produkter uten målpris. Kostnadsutvikling er usikre prognoser, men vi mener klart at det er en stor risiko for at staten undervurderer kostnadene. I praksis velter regjeringen risikoen over på bonden. Det bidrar ikke til å øke selvforsyningen, det svekker den.

Ammeku og sau

Kjøttproduksjon på beite- og grasressurser er viktig for beredskap, økt selvforsyning og for distikslandbruket. Inntektene i landbruket har økt de siste årene, men noen produksjoner ligger fortsatt lavt, og det gjelder særlig produsenter med sau og ammeku. I kravet foreslås det tiltak som vi bidra til produksjon og kvalitet, som økninger i kvalitetstilskudd for storfe, økt lammeslakttilskudd, økte beitetilskudd og økt husdyrtilskudd. I Statens tilbud er det ingen økning i kvalitetstilskudd til storfe, og svært lave økninger på andre tilskudd.  

I kravet foreslås det å øke taket på husdyrtilskudd i takt med tilskuddsøkningene. Staten foreslår i sitt tilbud å videreføre dagens tak. 

Matkorn og proteinvekster

Økt produksjon av korn, og særlig matkorn er en nøkkel til økt selvforsyning i Norge. Derfor satset jordbruket på dette i kravet, både gjennom å stimulere til mer matkorn der det er mulig, og økt produksjon av korn i randsonene.

Statens tilbud følger linja i kravet om å øke prisforskjellen på hvete og bygg. De fortsetter også å øke tillegget i arealtilskuddet for hvete og arealtilskuddet for protein- og belgvekster. Arealtilskudd korn økes i sone 4-7 i Statens tilbud, mens vi økte mest i disse sonene, men hadde også en økning i sone 1-3. Økningene i både pris og tilskudd er mindre i tilbudet enn i kravet.

I referansebrukene for korn (som brukes til å beregne utslag av krav og tilbud) kan det likevel se ut som om kornbrukene kommer bedre ut med statens opplegg. Dette skyldes at det ligger inne en mye lavere kostnadsvekst på for eksempel gjødsel i statens beregninger.

Vi får også gjennomslag for utredning av fraktordning (innfrakt) som kan styrke kornproduksjonen i randsonene. Staten følger oss også på å styrke beredskapsordningen for såkorn med 3 mill. kroner og økte midler til frakt av korn med 9 mill. kroner og 2 mill. kroner til frakt av kraftfôr.

I statens tilbud foreslås det å fjerne målpris på rug fra 2026.

Grønt og potet

Dette er viktige produksjoner for å øke selvforsyningen, et poeng som staten følger i sin omtale av sektoren. Staten selv sier at dette tilbudet er en satsing på grønt, uten at vi synes at det følges opp med tilstrekkelig prisøkninger og tilskuddsøkninger. Statens tilbud følger heller ikke opp jordbrukets krav om et nytt tilskudd til industripotet.

Velferdsordninger

Trygghet ved sykdom og fødsel, samt mulighet for å ha ferie og fritid, er viktig for alle bønder. Samtidig er dette spesielt viktig for at unge skal velge matproduksjon som sitt yrke. I tillegg til økte satser på avløsertilskudd, krevde jordbruket at bønder som har arbeid utenfor gården skal ikke få avkortet avløsertilskuddet for svangerskapspenger og foreldrepenger. Unge bønder som får barn, er en viktig gruppe å gjøre hverdagen lettere for, les mer om bakgrunn for vårt krav her.

I statens tilbud er det mindre økning i satsene og foreslår ikke å fjerne avkortningen med NAV-ytelser, men avviser det heller ikke. 

Satsing på økt produksjon Nord-Norge

Nord-Norge er mer enn en landsdel, og arktisk landbruk er ikke bare viktig for matproduksjon, men også for norsk tilstedeværelse og nasjonal sikkerhet. Vi har fått veldig tydelige signaler fra våre medlemmer i Nord-Norge at det viktigste er bedre produksjonsøkonomi og økt volum til industrien. Staten velger å følge kravet ved å styrke eksisterende tilskuddsordninger, som distriktstilskudd, men ikke i samme grad som jordbruket krever.

I Statens tilbud legges det opp til å bruke ytterligere 20 millioner kroner på «Områdetiltak – bærekraftig matproduksjon i nord». Her er våre tillitsvalgte veldig tydelige på at de ønsker mer produksjon og mindre prosjekter, og at det er viktigere å bruke disse midlere på tilskudd som kommer bonden direkte til gode.

Det er også noe usikkerhet om hvilke fylker som er delaktig i de ulike satsningene på Nord-Norge. Eksempelvis vil staten sette av 4 mill liter kumelkekvote til nyrekruttering. Dette tiltaket gjelder kun for Troms og Finnmark.

Økologisk produksjon

Norges Bondelag jobber for at det settes et tallfestet mål for økologisk produksjon på 10 prosent. Et slikt mål for produksjon må ses i sammenheng med etterspørsel, og mulighet for en økonomisk bærekraftig verdikjede. Bondelagets fanesak om landbruk over hele landet også gjelder det økologiske: Økologisk landbruk over hele landet.

Staten bruker i sitt tilbud noe mer penger på økologisk enn det landbruket har krevd, men de brukes på en helt annet måte. Mens staten legger tilleggene på arealtilskudd, ønsker landbruket at det skal innføres pristilskudd på økologisk grønt.

Når det gjelder prisnedskriving på økologisk korn har staten tilbudt nesten på samme nivå som det jordbruket krever.