Resolusjon Norges Bondelags representantskap 27. mars 2025 

Matproduksjon er beredskap 

Verden har blitt mer uforutsigbar, og med det har matsikkerhet blitt en viktigere del av beredskapen. Norge må sikre stabile rammevilkår for egen matproduksjon, og forsyning av mat til egen befolkning.

Matproduksjonen i Norge forutsetter et effektivt tollvern. Tollvernet sikrer produksjon i hele landet. Uten toll vil store deler av norsk landbruk forsvinne, vi mister viktig verdiskaping i distriktene og hele verdikjeden for mat med tusenvis av arbeidsplasser vil rammes. Norge følger internasjonale handelsregler, og tollen justeres etter tilgjengelighet og markedssituasjon for å sikre forbrukerne i Norge sikker tilgang til mat og forutsigbare priser. Globale forsyningslinjer er mer utsatt enn før grunnet klimakrise, konflikter og geopolitisk uro. Dersom vi blir for avhengige av import, kan vi stå uten tilgang på nødvendige matvarer i krisetider.

Samfunnet og Stortinget har store forventninger til jordbruket. Vi skal øke den norske matproduksjonen for å oppnå målet om femti prosent selvforsyningsgrad. Samtidig er landbruk mer enn mat. Det er også et bidrag til landets forsvar, beredskap, bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. 

Økt selvforsyning og matsikkerhet forutsetter en høy løpende matproduksjon, basert på norske areal- og fôrressurser. Vi trenger at alle er med for å klare dette, hele landet må tas i bruk. Et landbruk med både store og små matprodusenter gjør oss best i stand til å produsere maten på en bærekraftig og klimavennlig måte. For landets beredskap, selvforsyning og bosetning må det tas kraftige grep for å sikre produksjon og økt produksjonsvolum i landbruket i Nord-Norge for fremtiden.

Inntektsopptrappingen må fortsette for å gi landbruket mulighet for inntekt og velferd på nivå med andre yrkesgrupper. Inntektsforskjellene internt i landbruket er også betydelige, årets oppgjør må løfte de produksjonene som ligger lavest. For å øke inntekter og selvforsyningsgraden er det avgjørende å lykkes i markedet. Økt konkurransekraft og et produksjonsvolum tilpassa etterspørselen, er nødvendig for å sikre et bærekraftig og robust norsk landbruk. Samvirkebasert markedsregulering reduserer bondens markedsrisiko og er en forutsetning for matproduksjon over hele landet, og er dermed et gode for forbruker

Grovfôrproduksjonene er bærebjelkene i distriktslandbruket og utnytter utmark, beite og grasarealene over hele landet. Sau og ammeku må prioriteres i årets oppgjør, og det skal lønne seg å drive godt, levere det markedet etterspør og bruke gårdens ressurser. Virkemidlene i jordbruksforhandlingene må spille på lag med markedet.

Økt produksjon av korn, grønt og potet er særlig viktig for å øke selvforsyningsgraden. Det er rom for mer norsk hvete i markedet, og det må stimuleres til mer hvetedyrking og bedre lagrings- og tørkekapasitet. Såkornberedskapen må styrkes. Det er betydelige muligheter for å øke verdiskapingen og selvforsyningen gjennom en fortsatt satsing på grøntsektoren. Det er avgjørende med rammebetingelser som bedrer markedsmulighetene for norsk potetproduksjon til konsum og industri. Også økologisk produksjon er en viktig del av det mangfoldet norsk landbruk skal levere.

Miljøkrav og de begrensningene det legger på planteproduksjon kan gi redusert matproduksjon og lavere selvforsyningsgrad. Jordbruksproduksjon medfører miljø- og klimaavtrykk, og jordbruket skal ta vårt ansvar for å redusere dette samtidig som vi opprettholder matproduksjon, men det forutsetter tilstrekkelig finansiering og kostnadsdekning. 

Arbeidsdelinga i jordbruket skal sikre at areal som det er mulig å produsere matvekster på blir brukt til dette. Prisnedskrivningstilskudd er ryggraden i kanaliseringspolitikken, og bidrar til en spredt produksjon og verdiskaping videre i verdikjeden over hele landet. 

Framtidens aktive bønder trenger forutsigbarhet og stabile rammer. Landbruket skal være en trygg arbeidsplass. Velferdsordninger skal være en sikkerhet for bonden. Dagens velferdsordninger er ikke godt nok tilpasset bondens behov, særlig knyttet til svangerskap, fødsel og i småbarnsfasen. For dagens aktive bonde og for å gjøre næringa attraktiv for ungdommen, må en styrke avløser- og velferdsordningene og tilgangen til avløsere i alle deler av landet. 

Det er en sterk investeringsvilje i landbruket for å videreutvikle produksjonen, dyrevelferden, arbeidssituasjonen og ikke minst imøtekomme krav samfunnet setter til moderne jordbruksdrift. En styrking av investeringsvirkemidlene er avgjørende for at alle aktive bønder får lik tilgang på moderne driftsapparat og møte nye krav til klima, miljø og dyrevelferd. 

Norsk dyrehelse er unikt god i verdenssammenheng. For å ivareta dyrehelsa er god veterinærdekning en forutsetning, sammen med systematisk arbeid med dyrehelse for eksempel gjennom en helsetjeneste for geit. Dyresykdommer kan gi dårligere dyrevelferd og redusert matproduksjon. Det trengs en styrking av støtteordningene for å redusere bondens kostnad og risiko ved å håndtere og bekjempe smitte i besetningen og beskytte mot smittespredning.

Landbruket er en del av løsningen på utfordringene storsamfunnet står overfor. Matproduksjon er forsvar, beredskap og bærekraft. Den aktive bonden er framtiden.