– Kornet er nøkkelen til å nå målet om 50 prosent selvforsyning, slår Egil Chr. Hoen fast. Han er 2. nestleder i Norges Bondelag og har vært vår representant i arbeidsgruppa.

Arbeidsgruppa som har gått gjennom korn- og kraftfôrpolitikken ble satt ned i jordbruksforhandlingene 2024, og funnene skal brukes inn i dette årets forhandlinger. Les hele rapporten hos Landbruksdirektoratet.

Ambisiøse mål for økt kornproduksjon

Målene for kornproduksjon er klare: 50 prosent selvforsyning av mat, 70 prosent norske råvarer i kraftfôret og 90 prosent norsk matmel. Rapporten tar for seg hvordan disse målene kan nås. – Det er ambisiøse mål og det må til betydelig innsats i hele verdikjeden for å kunne nå målene, sier Hoen.

Matmelmøllenes tall viser at norskandelen i matmelet i snitt var 53 prosent i perioden 2010–2024. Variasjonen mellom år er stor, fra 26 prosent i 2012 til 75 prosent i 2022. For å nå målene, må mer av kornet som dyrkes holde god nok kvalitet til å brukes som matmel, og det må dyrkes korn på større areal. Enkelte av framskrivingene i rapporten, viser at arealbehovet for hvete i 2040 vil være hele 30 prosent mer enn dagens situasjon.

– Det vil være behov for mer hvete av matkvalitet. Det åpner for muligheter for landets kornbønder, men også større risiko. 
Egil Chr. Hoen

Det er altså stort rom for å øke kornproduksjonen, men det som produseres må være tilpasset markedet. – Det vil være behov for mer hvete av matkvalitet. Det åpner for muligheter for landets kornbønder, men også større risiko. Det er krevende å produsere mathvete selv i de beste kornområdene i Norge, og bonden er avhengig av mange faktorer for å lykkes, bl.a. været. Derfor dyrker mange heller bygg som går til dyrefôr og er lettere å få gode avlinger av, men gir mindre betaling per kilo, forklarer Hoen.

Rapporten peker på at muligheten for mer hvetedyrking ligger i å øke kornproduksjonen i randsonene hvor det kun er mulig å produsere bygg og havre, og at mer av de beste arealene benyttes til å dyrke hvete og proteinvekster. Et mulige tiltak er en ny klassifisering av matkorn, som innebærer at hveten sorteres på en annen måte og gjør at mer av hveten som dyrkes kan brukes til mat og ikke dyrefôr.

 – Vi vil ta med oss kunnskapen fra denne rapporten inn i årets jordbruksforhandlinger, om hvordan vi kan øke lønnsomheten og ta ned risikoen for de som dyrker matkorn, sier Hoen.

Egil Chr. Hoen har representert Norges Bondelag i arbeidsgruppa som har gjennomgått korn- og kraftfôrpolitikken. Foto: Erik Thallaug.

Bondelaget vil ha øko-korn tilgjengelig over hele landet

Satsingen på korn må også sees igjen i den økologiske produksjonen, og målet om at ti prosent av landets areal skal være økologisk dyrket.  Rapporten viser til regjeringas øko-strategi som er ventet denne våren, og trekker opp to mulige retninger: økologisk produksjon som spydspissfunksjon over hele landet, som betinger prisnedskrivingstilskudd også for økologisk dyrket korn til kraftfôr – eller – at den økologiske produksjonen samles i klynger som kan dra nytte av korn til kraftfôr fra samme sted.

– For Bondelaget er det et mål at den økologiske produksjonen skal være over hele landet, og det betyr også at husdyrbønder i hele landet har tilgang til økologisk kraftfôr basert på norsk korn. Dette betyr at vi må øke produksjonen av økokorn, og holde fast ved dagens ordning hvor økologisk fôrkorn i så stor grad som mulig blir levert kornmottak og inngår som en viktig andel av det økologiske kraftfôret, sier Hoen.

Betydelige behov for investeringer

Rapporten har kartlagt at dagens kapasitet på kornmottak, tørker og lager etter all sannsynlighet ikke vil være i stand til å håndtere økningen i volumet som det legges opp til. Det vil derfor være betydelige behov for investeringer.

Rapporten peker også på behovet for mer forutsigbar tilgang på riktig såkorn, større lagerhold av såkorn og utvikling av tilpassede sorter.

Kornpris og konkurransekraft

Veien til mer norsk dyrefôr går gjennom både bedre grovfôr og mer bruk av norsk korn i fôrrasjonen, beskriver rapporten. De siste årene har norskandelen i kraftfôret vært om lag 60 prosent, og målet er at den skal opp til 70 prosent. Det er vanskelig å få dekket behovet for fett og protein i norskprodusert råvare, mens vi er bedre dekket inn på karbohydrater. De siste årene har 70 til 80 prosent av karbohydratbehovet i kraftfôr blitt dekket av norsk korn. 

Kornet som brukes til dyrefôr og mat mottar prisnedskrivingstilskudd, det bidrar sammen med fraktordningen til noenlunde like priser på kraftfôr i hele landet, noe om gjør det lønnsomt å ha husdyr utenfor kornområdene. Prisnedskrivingstilskuddet bidrar til at målprisen på korn kan settes høyere enn uten dette tilskuddet. Dermed bidrar tilskuddet til at  det skal være lønnsomt å dyrke korn i kornområder. Størrelsen på tilskuddet fastsettes samtidig med kornprisen under hensyn til lønnsomhet i kornproduksjonen og konkurransekraft og lønnsomhet i husdyrholdet. – Derfor kan ikke kornpris og prisnedskriving vurderes uavhengig av hverandre, men er sentrale i kanaliseringspolitikken og for husdyrholdets konkurransekraft, sier Hoen.