I begynnelsen av året lanserte vi idéen om jordbrukskonto slik at bonden selv kan jevne ut inntektsvariasjoner mellom år. Inntektene i landbruket er prisgitt vær, avlinger og markedsforhold. Med hyppige skifter mellom gode og dårlige avlingsår, vil inntektene svinge mye.

En jordbrukskonto gjør det mulig for bønder å fordele inntekt og skatt over flere år, noe som gjør det mer forutsigbart. Andre positive effekter av en jordbrukskonto er muligheten for en bedre pensjonsopptjening og rettigheter i velferdssystemet. 

Skattegrep avgjøres i statsbudsjettet og er normalt sett ikke et tema i jordbruksforhandlingene, men i årets forhandlinger fikk vi likevel gjennomslag for at finansministeren vil utrede dette. 

Inspirasjon fra skogbruket

Inspirasjon til jordbrukskonto er hentet fra skogbruket, der skogeierne har en ordning med tømmerkonto. Mange skogeiere har normalt år med høy avvirkning og inntekt, og andre år helt uten hogst og inntekt. Overskuddet i driftsåret føres inn på en tømmerkonto, og inntektsføres og skattlegges med minst 20 prosent av saldo i året man hogger og hvert år framover. Hvor stor prosentandel av inntekten man ønsker å ta til beskatning utover dette, avgjøres av hver enkelt.

Tømmerkonto kan i helhet ikke overføres til jordbruket, men grunntanken om å jevne ut inntekt mellom gode og mindre gode år vil være nyttig i jordbruket også. 

En jevnere inntekt vil forhindre at vedlikeholdsarbeid må utsettes, eller at bønder får store underskudd i år med mye nødvendig vedlikehold. I tillegg vil ordningen redusere effekten av plutselige endringer i kostnadsbildet for bonden, bedre likviditeten for bonden og gi jevnere skattebelastning – som vil føre til at mer av overskuddet på gården kan pløyes tilbake til landbruket.

Tidligere sak om jordbrukskonto kan du lese HER