Det ventes et kraftig fall i melkeøkonomien i 2023, og inntektene er ned mot 2015-nivå. I tillegg har det lenge vært et krav om å se på reguleringen av melkekvoter.  Hvordan vi møter de siste ti årene før alle storfe må være i løsdrift, vil være avgjørende for hvordan landbruket vil se ut i framtida.  

Avtalen løfter melkeproduksjon med økt melkepris, økning i budsjettstøtte og kostnadsreduserende tiltak. Investeringsvirkemidlene øker for omlegging fra båsfjøs, og velferdsordningene styrkes. Det gjøres også endringer for å øke andelen eid melkekvote.   

Økning i tilskudd og målpris  

Målpris for melk øker med 33 øre. Det tilsvarer Bondelagets krav og er også det samme som markedsregulator Tine ba om. Statens tilbud var 28 øre økning i målprisen. Bondelagets krav om ytterligere 4 øre økning liter fra 01.01.2024 etter endringer i prisutjevningsordningen, er ikke med i avtalen.   

I avtalen har vi kommet fram til disse endringene i tilskudd:  

  • Husdyrtilskudd for melkekyr økes med 2543 kr/dyr
  • Husdyrtilskuddet for andre storfe øker 175 kr/dyr  
  • Utmarksbeitetilskuddet økes med 350 kr/dyr  
  • Det generelle beitetilskuddet økes med 280 kr/dyr         
  • Satsene for distriktstilskudd kjøtt øker med 3,00 kr/dekar i sone 4 og 5 (Nord-Norge) 
  • Det etableres et grunntilskudd på 40 øre/l for økologisk melk 
  • Satsen for økologiske melkekyr økes med 250 kr/ku, og 5 kr/daa for grovfôr  
  • Distriktstilskudd melk vil bli for sone B – J. 
  • Velferdsordningene er viktige for melkeprodusenter, som er mye bundet til gården. Satsene for tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 5 prosent, mot Bondelagets krav om 7,5 prosents økning. Taket økes med 29 980 kr/foretak til 126 580 kroner 

Senker kvotetaket 

I jordbruksavtalen er det enighet om å senke kvotetaket fra dagens 900 000 liter. Det innebærer at maksimal kvote for kumelk blir 700 000 liter og for geitemelk 350 000 liter fra 2024. De som i dag har høyere melkekvote, får med seg det videre. Det er i dag 114 produsenter som har disponibel kvote på mer enn 700 000 liter. Det skal også vurderes en begrensning for at produsenter ikke kan kjøpe kvote over dette taket. 

Bondelagets krav var nytt kvotetak på 600 000 liter for kumelk og 300 000 liter for geitemelk, mens statens tilbud var 750 000 liter for kumelk, og 400 00 liter for geitemelk.  

Tiltak for å øke andelen eid kvote 

I jordbruksavtalen har vi fått til to viktige tiltak som vil føre til økt andel eid melkekvote, og mindre leid kvote. Det første dreier seg om skatteendringer, slik at salg av melkekvote fra neste år skal beskattes som kapitalinntekt (22 % skatt) , og ikke personinntekt (inntil 50,9 % marginalskatt). Fram til nå har det vært skattemessig gunstig å leie bort i en periode, for kvotesalg skattes lavere, som kapitalinntekt.  

En annen ordning som vil bidra til salg fra flere som har leid ut melkekvote, men ikke har tenkt å gjenoppta egen produksjon, er at det i 2023 og 2024 blir 100 prosent privat salg av melkekvoter. De siste årene har minst 40 prosent av kvoten måtte selges til staten til en fast pris på 4 kr per liter, og 60 prosent selges til markedspris. I 2025 vil man være tilbake til denne ordningen. 

Bakgrunn: Både regjeringa og Bondelaget har mål om å redusere kvotekostnadene og redusere delen leiekvoter. Bakgrunnen er det grunnleggende ønsket om at den som produserer også skal eie produksjonsrettighetene. Regjeringa har det i Hurdalsplattformen, og Bondelaget har årsmøtevedtak fra 2019. Fra jordbrukets side ble dette fulgt opp i kravet i fjor med en rekke forslag til tiltak for å øke andelen eid kvote og få ned kvoteprisene. Partene ble da enige om å sette ned ei partssammensatt arbeidsgruppe for å gå gjennom kvoteordninga. Arbeidsgruppas rapport vurderte flere tiltak på disse områdene, men ga ingen anbefaling. Arbeidsgruppa påpekte at ingen tiltak entydig oppfyller begge kriteriene: redusere prisnivået og øke andelen eid kvote. Arbeidsgruppa konkluderte også med at det ikke er mulig å lage et eget regelverk for samdrifter.  

Bondelaget krevde i år flere endringer i kvoteordningen for melk som går på privatsalg og skatteregler, og tidsbegrensning for bortdisponering av kvote til max ti år. En tidsavgrensning på bortleie vil treffe samdriftene, derfor ville Bondelaget ta vare på dagens samdrifter gjennom et varig unntak for dagens samdrifter.  

Staten hadde ikke egne tiltak, men viste til arbeidsgruppa i sitt tilbud.  

Avtalen legger ikke opp til begrensinger i tidsperiode for bortdisponering av kvote. Det betyr at rammevilkår for samdrifter på dette området blir som før. 

Støtte til investeringer  

Økonomien i landbruket er for mange bønder ikke god nok til at de kan bære kostnadene av investeringer i drifta. Jordbruksavtalen øker investeringsmidlene (IBU-midler) med 70 mill kr, til totalt 1 220,5 mill kr i 2024. Bruk med inntil 30 kyr skal prioriteres ved investeringer innen melkeproduksjon. Maksimal tilskuddssats økes fra 35 til 50 prosent, og øvre grense for tilskudd settes til 5 mill kr for investeringer til løsdrift. Det er vil ikke bli et maksimalt tak for tilskudd i Nordland, som det heller ikke har vært i Troms og Finnmark de siste årene. Endringene gjelder fra 1. juli 2023, og fram til 2034. Ubrukte midler skal brukes i en nasjonal pott.  

Bondelaget krevde økning på 150 mill kr, og at omlegging til løsdrift har høyeste prioritet ved tildeling av investeringsmidler (IBU-midler). Vi krevde også at melkebrukene som har inntil 30 kyr skal prioriteres slik at de kan fortsette produksjonen tilpassa ressursgrunnlaget.  

Statens tilbød 80 mill kr i økte investeringsmidler.