Statens tilbud i jordbruksoppgjøret imøtekommer jordbrukets krav på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft. Det betyr at 7,9 av de 10,15 milliardene staten tilbyr totalt vil gå til å betale bondens regninger.

Jordbruket la i sitt krav på 11,6 milliarder kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kroner per årsverk. Det sammenliknbare tilbudet til staten ligger på 8,9 milliarder og legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kroner per årsverk.

Statens tilbud består derfor i underkant av tre milliarder kroner mindre som kan fordeles.

Jordbrukets krav inneholdt også noen nye grep og tilskudd for produksjonene med lavest inntekt, blant annet en egen gjødselkompensasjon, og tilskudd til sauedrift og ku med kalv på beite, mens statens tilbud kun tok utgangspunkt i eksisterende ordninger.

Korn

  • Staten tilbyr økning i målpriser på korn, men 30 øre/kg mindre enn i jordbrukets krav.
  • Staten tilbyr ingen differensiering av arealtilskuddet i forhold til bruksstørrelse, slik jordbruket krevde.
  • Staten har valgt en annen modell for håndtering av høye råvarepriser til kraftfôr enn jordbruket, men det er enighet om problemstillingen knyttet til at norsk kornpris ikke kan være lavere enn verdensmarkedspris, og unngå potensiell økning i kraftfôrprisene til husdyrprodusentene. Statens tilbud legger opp til nedskriving av norsk korn og importert råvare til kraftfôr. Jordbrukets modell er prisnedskriving på ferdig kraftfôr.

Sau

  • Statens tilbud møter jordbruket på økning av arealtilskudd for sau, og tilbyr høyere økning av husdyrtilskudd for sau enn hva jordbruket krevde.
  • Jordbruket på sin side krevde å innføre et nytt driftstilskudd for sau, noe som ikke er ikke en del av statens tilbud.
  • Når det gjelder generelt beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd er det veldig stor avstand mellom krav og tilbud.

Melk og storfekjøtt

  • Staten møter langt på vei jordbrukets krav om økning av målpris på melk, tilskudd til små og mellomstore melkebruk og arealtilskudd,
  • Det er vesentlig avstand i økningen av driftstilskudd, beitetilskudd og husdyrtilskudd.

Ammeku

  • Statens tilbud øker arealtilskuddet for ammeku og kvalitetstilskudd for slakt, i tråd med jordbrukets krav.
  • Tilskuddene til drift, kulturlandskap og husdyr økes også betydelig, men ikke like mye som jordbruket krevde.
  • Når det gjelder økning av beitetilskuddet er det stor avstand mellom partene.
  • Staten tilbyr ikke nytt tilskudd for ku med kalv på beite, slik jordbruket krevde.

Geit

  • For geiteproduksjon er det enighet mellom partene om økningen av tilskuddene for areal, kjeslakt og distriktstilskudd.
  • For generelt beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd tilbyr staten vesentlig lavere økning enn jordbrukets krav.
  • Også økningen av driftstilskuddet for geit er vesentlig lavere fra statens side.

Frukt, bær, grønnsaker og potet

  • Statens tilbud gir økning i målpriser for frukt, bær, grønnsaker og poteter, men ikke like høy som jordbruket krevde.
  • Staten møter jordbrukets krav for distriktstilskudd, men tilbyr ikke et tilskudd til industribær.
  • Differensiering av arealtilskuddet i forhold til bruksstørrelse er heller ikke en del av statens tilbud.

Velferdsordninger

  • Staten tilbyr økt tilskudd til avløserordningene og landbruksvikarordningen, stort sett i tråd med jordbrukets krav.

Klimavirkemidler

  • Staten møter jordbrukets krav på grøftetilskudd og tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
  • Staten tilbyr mer midler til vannmiljøtiltak og den generelle RMP-potten, enn hva jordbruket krevde.
  • Statens tilbud inneholder ingen endring knyttet til gratis klimarådgivning, noe jordbruket krevde full dekning for, eller midler til «klimasmart landbruk».