Øker produksjonen av mathvete på tross av økte kostnader og risiko

– Jeg gleder meg stort til våronna igjen. Alt står klart hjemme på gården, så det er bare å sette i gang når forholdene er klare, sier Stig Vormeland på telefon fra fjellet.

Den blide bonden har drevet kornproduksjonen på gården i Aurskog i 22 år og har god erfaring. Likevel er det aldri godt å si når det er lurt å starte sesongen. Han er helt prisgitt været, forteller han. Det er dette som gjør det utfordrende å planlegge.

– I fjor sådde jeg tidlig på våren og trodde det var smart, men værsyklusen gjorde det gunstig å så langt senere.

Dette gjør også at ingen sesong er lik. Derfor varierer det også hva slags kornsort han velger å så. Det varierer også om kornene han produserer kan brukes til matkorn eller som dyrefôr.

– Jeg skulle ønske jeg fikk betalt for innsatsen uavhengig været

I år skal Vormeland så vårhvete, havre og bygg. De to førstnevnte skal bli til matkorn. I utgangpsunktet hadde han ikke planlagt å så hvete dette året.

– Da jeg kjøpte gjødsel i høst hadde jeg egentlig tenkt til å gå hovedsakelig for grynhavre, men på grunn av oppfordringene som kom knyttet til krigen i Ukraina har jeg gjort om 120 mål til vårhvete, forteller kornbonden.

120 mål tilsvarer omtrent en fjerdedel av hans 420 mål til sammen.

Russland og Ukraina står for en stor del av verdens kornproduksjon. Da Russland invaderte Ukraina vekket det store bekymringer for mattilgangen i verden. FN har advart om at problemer med sult og feilernæring kan øke i mange land. Det blir derfor ansett å være ekstra viktig at man bruker de resterende tilgjengelige kornarealene til å produsere matkorn.

Produksjon av mathvete krever imidlertid mer gjødsel enn produksjon av fôrkorn. Dette er for å sikre nok proteiner og kvalitet på kornet. Det vil si at det også er ekstra kostnader forbundet med produksjon av mathvete, men at det også er bedre betalt. Produksjonen medfører imidlertid langt høyere risiko. For selv om man sår og gjødsler for matkorn, kan kornet likevel ende opp med å bli fôrkorn, forklarer Vormeland.

– Hvis været ikke spiller helt på lag kan man risikere at det blir fôrkorn. For eksempel kan det komme en helt uventet regnskur på slutten av modningen som ødelegger bakeevnen i mathvete. Dette heter falltall. Da går kornet til dyra i stedet, og bonden får dårligere betalt.

At kornet som ikke holder de kravene som er nødvendige for at det kan brukes til mat, fortsatt kan brukes til dyrefôr, synes Vormeland er fint. Men det betyr også at han har investert for å så matkorn, men kun får betalt for fôrkorn. Om han er uheldig med været vil han dermed tape på satsingen. Med den ekstreme kostnadsøkningen på gjødsel blir risikoen veldig stor.

– Jeg skulle ønske jeg fikk betalt for den innsatsen, selv om været gjør at det ikke kan brukes til matmel. Det er fortsatt korn som er verdt mer, i og med at det er godt med protein i kornet, sier bonden.

Norges Bondelag har gitt innspill til regjeringa om behovet for økt lønnsomhet i matkornproduksjonen og en konkret forsikring om at det må komme før såkornet går i jorda. Denne forsikringen kom fra Landbruks- og matminister Sandra Borch i mars, som signaliserte at de vil tilby økt pris og økte tilskudd i årets jordbruksoppgjør. Norges Bondelag har også bedt om en målretta ordning for gjødselkompensasjon som ville dempet risikoen, men på dette punktet har ikke regjeringa imøtekommet behovet.

Hvis jeg ikke hadde hatt et mål om mathveteproduksjon, kunne jeg selvsagt bare produsert fôrhavre, som trenger mye mindre oppfølging og pleie

Beredskap

Krigen i Ukraina har også brakt matberedskap på agendaen, og politikere fra flere partier er enige om at dagens matberedskap er for dårlig. På spørsmål om hva han som kornbonde ønsker seg for å sikre bedre matberedskap er Vormeland tydelig.

– Jeg er for at vi skal gi bøndene bedre betalt for å tørke og lagre på egen gård, slik at en også kan levere etter sesong. Det må være veldig fornuftig, både logistikkmessig og beredskapsmessig. Det bør også komme økonomiske ordninger som stimulerer til at flere investerer i tørking og lagring på gården.

– Alt i alt handler det om butikk, understreker han.

Fleksibel arbeidsgiver

Aurskogingen har vokst opp på gården som odelsgutt og har aldri vært i tvil i spørsmålet om å ta over gården. I tillegg til kornproduksjonen jobber han som kundeansvarlig i en IT-bedrift.

– Jeg er helt avhengig av å ha en fulltidsjobb ved siden av, og med kornproduksjon i Norge er jeg også helt avhengig av å ha en fleksibel arbeidsgiver som muliggjør å kunne så og høste når været tillater det. Hvis jeg ikke hadde hatt et mål om mathveteproduksjon, kunne jeg selvsagt bare produsert fôrhavre, som trenger mye mindre oppfølging og pleie. Men så lenge jeg har en arbeidsgiver som gir meg fleksibel arbeidstid kan jeg satse på matkornproduksjon, forteller han.

Han finner sitt virke som kornbonde svært givende. Han liker at ingen sesong er lik og de utfordringene som følger med planleggingen for hva man skal så og hvor, og hvilke sorter man bør bytte på for å unngå sykdommer og lignende.

Vormeland er ikke i tvil om at han ønsker å fortsette med matproduksjon. Hans største ønske er derfor å dempe risikoen ved satsing på matkorn.

– En såmann blir aldri vis, sa fattern alltid.