Jordbruket inngikk tirsdag 16. mai en jordbruksavtale med staten om en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på i overkant av 10,9 milliarder kroner. 

I regnearket under kan du legge inn data for egen gård, for produksjon, husdyr og areal og beregne utslag av jordbruksavtalen for endringer i priser og tilskudd hensyntatt forventet kostnadsvekst. I år beregnes inntektsutslag både for 2022 og 2023. 

2022 og 2023 er veldig spesielle år med tanke på kostnader, og dette vil slå ut på ditt regnestykke. Dersom du kjøpt gjødsel når prisen var lav, fikk du lavere kostnader for 21/22, men du får høyere kostnadsvekst til 2023. Du har imidlertid et høyere inntektsnivå i 2022 enn et tilsvarende bruk som kjøpte inn gjødsel sent (alle andre forhold likt). Se eksempel på dette lenger nede i saken. 

Vi gjør oppmerksom på at beregningene for referansebrukene i statens tilbud (tabell 7.2 for 2022) var feil. Man kan derfor ikke sammenlikne referansebruksberegningene i tabell 4.2 i sluttprotokollen med tabell 7.2 i statens tilbud. Det er likevel riktig at referansebruk for korn kommer noe dårligere ut i avtalen enn i statens tilbud for 2022 (ca. 45.000 kr/årsverk). Årsaken til dette er blant annet en samlet vurdering både fra staten sin side og jordbruket sin side i forhandlingene, for å få et best mulig resultat for alle. Det har vi fått til, og alle produksjoner kommer høyere inntektsmessig i perioden 2020-2022 enn det som var forutsetningen for 2022 (fra jordbruksoppgjøret 2021). Fra 2022 før oppgjør til 2023 vil også alle produksjoner få grunnlag for betydelig inntektsvekst. Størst for korn, men her var inntektsnivået i 2022 før oppgjør svært lavt.

OBS! Ved en feiltakelse var ikke kvalitetstilskudd storfeslakt, lammeslakt og kjeslakt inne i versjon av regnearket fra 16/5 til 18/5. Det har også vært en summeringsfeil av sum tilskudd der verken distriktstilskudd eller de to nevnte tilskuddene ble summert inn. Regnearket er nå oppdatert (18.mai kl. 21:31).

Klikk her for å komme til regneark.

For å vise hvordan regnearket kan slå ut har vi her et eksempel fra to helt like gårdsbruk. Produksjonen på A og B er lik. 

Bruk A: Kjøpte inn gjødsel 20000 kg gjødsel høsten 2021 til en pris på 5 kr/kg. Kostnad: 100.000 kroner

Bruk B: Kjøpte inn gjødsel 20000 kg våren 2022 til en pris på 10 kr/kg. Kostnad: 200. 000 kroner.

I 2022 har bruk A en inntekt på 400.000 kroner. Bruk B har en inntekt på 300.000 kroner (pga. høyere kostnad for gjødsel)

I 2023 skal både bruk A og bruk B kjøpe inn gjødsel til 10,70 kr/kg (prisen forutsatt i jordbruksoppgjøret. Begge kjøper fortsatt inn 20.000 kg.)

Bruk A får en kostnad på 214.000 kroner. Det gir en kostnadsvekst på 114.000 kroner. (114 %)

Bruk B får også en kostnad på 214.000 kroner. Det gir en kostnadsvekst på 14.000 kroner. (7 %)

La oss anta at målprisøkninger og tilskuddsøkninger gir 200.000 kroner.

Bruk A får da en inntektsvekst fra 2022 til 2023 på: 86.000 kroner og ender opp på en inntekt på 486.000 kroner (400.000-114.000+200.000)

Bruk B får en inntektsvekst fra 2022 til 2023 på: 186.000 kroner og ender også opp på en inntekt på 486.000 kroner (300.000-14.000+200.000)