Flere gjennomslag for landbrukets klimaarbeid

Årets jordbruksavtale kompenserer kostnader, har midlertidige løsninger som er tilpasset den ekstraordinære situasjonen, og er et første steg for å tette inntektsgapet. Den var først og fremst avgjørende for å få med bonden videre i en historisk tid.

Samtidig ble det mye diskusjon i Stortinget omkring avtalen og retningen i norsk landbruk. Bondelaget har klare mål for utviklinga av landbruket framover, hvor blant annet klimaarbeid og bærekraftig produksjon blir viktige områder.

– For Norges Bondelag er det viktig å legge til rette for framtidas landbruk. Da er det viktig at årets jordbruksavtale bidrar til å styrke bondens muligheter til å tilpasse gode klimatiltak til gårdens produksjon og forutsetninger.

Det sier Egil Chr. Hoen, som er nestleder i Norges Bondelag og medlem av årets forhandlingsutvalg. Han trekker spesielt fram midlene til klimarådgivning som svært betydningsfullt for å kutte utslipp i landbruket, uten at det går på bekostning av økonomi, velferd for dyr og mennesker, eller andre miljøhensyn.

I fellesskap med bonden kan profesjonelle rådgivere utforme en klimatiltaksplan tilpasset den enkelte gård, etter en helhetlig gjennomgang av gårdens produksjon og ressursbruk. Det har vært en støtteordning for klimarådgivning siden sommeren 2021, men i de fleste fylker har denne forutsatt en egenandel. I årets krav til jordbruksforhandlingene krevde derfor jordbruket høyere satser. Dette ble ikke møtt i statens tilbud, men ble helt innfridd i den endelige avtalen.

– Med de nye satsene fastsatt i avtalen nå sikrer vi at alle bønder får klimarådgivningen gratis, sier Hoen.

• Les mer om klimarådgivning

Utvikling av klimakalkulatorer

Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over klimagassutslipp fra sin produksjon. Dette brukes som grunnlag for å lage en tilpasset klimatiltaksplan for gården og for å måle endringer etter gjennomførte tiltak. Kalkulatoren er i drift for produksjon av melk, korn, svin, fjørfe, ammeku, og potet, og det jobbes med å utvikle klimakalkulatorer for alle produksjoner.

Jordbruket krevde til sammen 16 millioner kroner til videre utvikling av klimakalkulatoren, kommunikasjon og fagkoordinering, men staten overså dette i sitt tilbud. I avtalen ble det likevel satt av 10 millioner kroner til videreutvikling og ferdigstilling av klimakalkulatoren, samt noe til fagkoordinering. Hoen understreker at dette er viktige midler for å sikre at alle får like muligheter til å drive både klimasmart og økonomisk lønnsomt.

– Det er behov for midler til å utvikle kalkulatorer for flere produksjoner, som for eksempel geit, kalkun og flere grøntproduksjoner. Kalkulatoren er ikke ferdig utviklet før alle produksjoner er med, sier Hoen og legger til:

– Dette er et verktøy som kartlegger hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp, men viser også hvordan en kan planlegge drifta og nytte gårdens ressurser på en god måte. Alle bønder, på tvers av produksjoner, bør ha like muligheter til dette arbeidet.

Økt støtte til verdiskapingsprogram for fornybar energi

Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi er et sentralt virkemiddel for å kutte fossile utslipp i landbruket. Interessen for produksjon av fornybar energi i landbruket har vært enorm i år. Antall søkere på verdiskapningsprogrammet har doblet seg. Jordbruket ba om å doble potten fra 112 til 220 millioner, og fikk gjennomslag for å øke potten til 162 millioner.

– Å satse på selvforsyning av energi på gårdene er lurt av hensyn til økonomi, energisikkerhet, beredskap og klima. Det vil være et godt tiltak for å bedre bondens økonomi på lang sikt og redusere sårbarheten, men det har vært krevende at programmet går tom for penger allerede første kvartal i året. Det er derfor viktig at programmet styrkes med denne avtalen. Samtidig er vi ikke helt i mål. Siden mange ikke fikk innvilget søknader i år, vil vi sannsynligvis fortsette å se en søknadskø neste år, sier Hoen.

Bionova utsettes

Bondelaget hadde forventninger om forpliktelser fra staten knyttet til Bionova, men staten ønsket å diskutere dette senere. Mens forhandlingene pågikk, kom beskjeden i revidert nasjonalbudsjett at Bionova blir utsatt til 2023.

– Vi har forståelse for at det var krevende å etablere Bionova på et halvt år, men forskyvingen er utfordrende og skaper usikkerhet for noen av de viktigste klimatiltakene våre. I kravet nevnte vi tiltak som biokull og klimaavl, som er tiltak som det haster å finansiere om vi skal nå målet om kutt av 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, sier han

Hoen forklarer at biokull må tas i bruk for å komme i gang med karbonlagring i jord, mens investeringer i klimaavl som gjøres i dag først vil få effekt fra 2026.

For at de store investeringskostnadene som følger med biokull og klimaavl ikke skal ligge på bonden alene, er det behov støtte, mener nestlederen.

– Her vil Bionova utgjøre en viktig rolle og det er positivt at departementet vil diskutere saken med oss. Nå må regjeringen komme sterkere tilbake neste år slik at det blir med denne ene utsettelsen.