En avtale som legger til rette for en nødvendig snuoperasjon
Overfor Stortingets næringskomité trekker Norges Bondelag blant annet fram at årets jordbruksavtale legger til rette for inntekstvekst og styrking av de landbrukspolitiske virkemidlene, samt at avtalen understreker viktigheten av importvernet.
15. juni skal årets jordbruksavtale behandles i Stortinget. I den forbindelse har Norges Bondelag sendt høringsinnspill om avtalen til Stortingets næringskomité. Det trekkes spesielt fram at avtalen legger til rette for en ikke ubetydelig inntekstvekst i en helt ekstraordinær situasjon.
For 2022 legger jordbruksavtalen til rette for full kompensasjon for svikt i inntektsforutsetningene for 2020-2022, i tillegg til en inntektseffekt på 1,168 milliarder kroner, tilvarende 28.400 kroner per årsverk.
For 2023 gir avtalen grunnlag for en inntektsvekst på 64.000 kroner per årsverk, herav 40.000 kroner per årsverk i tetting av inntektsgap mot andre grupper i samfunnet. Dette er beregnet ut fra inntektsnivået i 2022 der 2,4 milliarder kroner er kompensert.
– Vi ser dette som et første skritt i en helt nødvendig snuoperasjon for norsk landbruk og som gjør det mulig å tette inntektsgapet i inneværende stortingsperiode, sier Bjørn Gimming.
Ny landbrukspolitikk og struktur
Årets jordbruksoppgjør har vært et krevende og komplisert oppgjør, blant annet grunnet den sterke kostnadsveksten og at en ser på inntektseffekter over to år. Oppgjøret legger derfor i mindre grad opp til å gjennomføre større endringer i innretning av virkemidlene. I stedet er partene blitt enige om å sette ned en rekke arbeidsgrupper og foreta utredninger fram mot neste års jordbruksoppgjør.
Bjørn Gimming understreker viktigheten av å styrke de politiske virkemidlene i landbrukspolitikken for å nå målsettingene om et aktivt landbruk med bruk av hele landet, ulike bruksstørrelser, bærekraftig produksjon og høyere sjølforsyning.
– Vi mener disse utredningene vil gi partene et bedre beslutningsgrunnlag til å foreta endringer i neste års oppgjør. Vi har derfor store forventninger til dette arbeidet og at det resulterer i konkrete gjennomførbare tiltak.
Importvern
Toll er ikke forhandlingstema i jordbruksoppgjøret. Likevel understreker avtalen viktigheten av et velfungerende importvern og at det er et handlingsrom innenfor WTO-avtalen.
– WTO-avtalen gir Norge mulighet til å benytte seg av den tollsatsen som til enhver tid gir best beskyttelse. For å unngå problemer for norske varer, med negative konsekvenser både for produksjonsvolum, arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene, bør Stortinget så snart som praktisk mulig vedta en overgang til prosenttoll der det gir best beskyttelse, sier Gimming.
Korn og kraftfôr
Særlig etter den russiske invasjonen av Ukraina har spesielt kornprisene steget mye på verdensmarkedet. I innspillet understreker Norges Bondelag viktigheten av at jordbruksavtalen legger avgjørende vekt på å sikre så stor grad av forutsigbarhet som mulig for aktørene, og samtidig holde fast på hovedelementene i markedsreguleringen for korn.
– Avtalen legger til grunn at man ikke rigger et system der kornprisene i Norge, etter prisnedskriving, skal være lavere enn priser for importert korn levert Norge. Om prisen på norsk nedskrevet korn blir lavere enn importert, vil kornhandlerne by opp prisen på det norske kornet. Da setter aktørene i praksis målprisen på korn ut av funksjon, forklarer Gimming.
Som en av produksjonene med lavest inntekt er korn, sammen med ammeku og sau, blitt spesielt prioritert.
For ikke å påføre bønder vesentlig ytterligere kostnadsvekst er det i avtalen etablert en midlertidig prisnedskrivingsordning for importert karbohydratråvare. Gimming forklarer at denne ordningen fjerner risikoen for økte kostnader til husdyrholdet som følge av økte internasjonale råvarepriser i en urolig og uforutsigbar tid.
Norges Bondelag påpeker i innspillet at det er forhandlet fram en jordbruksavtale som sikrer sjølforsyningen i Norge i en urolig tid og som legger grunnlaget for å bedre sjølforsyningen framover.
