Tilleggsforhandlingene er i gang
I tilleggsforhandlingene mellom jordbruket og staten er det enighet om et utredningsoppdrag til Budsjettnemnda for jordbruket.
Jordbruket har startet forhandlinger med staten med mål om å dekke ekstraordinær kostnadsøkning.
Det har vært en kraftig kostnadsvekst som det ikke er tatt høyde for i grunnlaget for årets jordbruksoppgjør. Det innebærer at Stortingets vedtak om økte inntektsmuligheter ikke vil bli nådd.
Oppdrag for Budsjettnemda
I de første møtene med staten har det viktigste for Bondelaget vært å gi Budsjettnemnda et oppdrag for å regne på kostnadsøkningene slik at partene har et felles tallgrunnlag.
Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag
I de første møtene med staten har det viktigste for Bondelaget vært å gi Budsjettnemnda et oppdrag for å regne på kostnadsøkningene slik at partene har et felles tallgrunnlag. Det er dette regnestykket som vil ligge til grunn for forhandlingene om kompensasjon, sier Bjørn Gimming.
Budsjettnemda for jordbruket er nå bedt om å utarbeide oppdaterte anslag for kostnadsendringer fra 2021 til 2022, som følge av prisøkninger på handelsgjødsel. Partene ber også om en vurdering av effekten av stor prisvekst for bygningsmaterialer.
Enig om protokoll
Partene er videre enige om en protokoll hvor det heter at «Partene skal se spesifikt på hvor store kostnadsøkningene på elektrisk kraft ble fra 2020 til 2021 og ta stilling til hvordan dette skal håndteres, normalt ved jordbruksoppgjøret i 2022.» Prisen på elektrisk kraft har økt kraftig i løpet av denne sommeren, og svekker økonomien til bøndene betydelig. Siden kraftprisene normalt kan variere, er det likevel for tidlig å fastslå kostnadsendringen for perioden t.o.m. 2022. Men vi er enige om at vi skal se spesifikt på kostnadsøkningene på kraft senere, sier Bjørn Gimming.
Budsjettnemnda for jordbruket har frist til 1.september med å levere sin utreding.
Fakta
Jordbruksavtalen ble vedtatt av Stortinget i juni, etter at det ble brudd i forhandlingene mellom jordbrukets organisasjoner og staten. Jordbruksoppgjøret var ment å gi bøndene inntektsmuligheter på 18.700 kroner per årsverk.
Partene kan be om tilleggsforhandlinger dersom viktige forutsetninger for avtalen har blitt forandret vesentlig. Det er ikke fullskala forhandlinger, men en sikkerhetsventil. Denne muligheten er like gjeldende selv om det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger.
I "nyere tid" har det kun vært tilleggsforhandlinger to ganger. I 2008 var det justeringsforhandlinger grunnet økte priser på gjødsel etter internasjonale prisøkninger. I 2018 var det tilleggsforhandlinger som følge av tørkekrisa den sommeren.
29. juli ba jordbruket om tilleggsforhandlinger. 12. august responderte staten at de vil starte forhandlinger.