Skjebnetid for jordbruket

Kravet i jordbruksforhandlingene ble overlevert staten i dag. Bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger. Du kan lese hele jordbrukets krav her. 

– Mange bønder har en tøff økonomisk situasjon. Mange år med stillstand har gjort at frustrasjonen er stor. Derfor har bøndenes organisasjoner i dag levert et krav som skal monne, som vil gi bøndene et reelt inntektsløft og tro på drifta framover, sier Bartnes, som også er jordbrukets forhandlingsleder.

Må tette inntektsgapet

For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18 700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30 000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt.

Inntektsramma for kravet i jordbruksoppgjøret 2021 er på 2 114 millioner kroner.

Bøndene hadde en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2021-22 og framover.

Du kan se hele pressekonferansen fra Landbruks- og matdepartementet her

Vil øke norskandelen og selvforsyninga

Hvordan landbruket er utforma har betydning for hvordan landet vårt ser ut, verdiskaping, sjølforsyning og vår evne til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge. Det siste året har vi sett verdien av å ha norsk matproduksjon.

– Gjennom koronaåret ble hele den norske matproduksjonen satt på prøve, og i dag kan vi si at vi har klart å levere på det samfunnsoppdraget vi har – å produsere trygg og god mat til det norske folk. Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den, er en trygghet jeg tror mange ser verdien av i dag, sier Bartnes.

Egen investeringspakke

Det er behov for store investeringer på mange gårder for å modernisere driftsapparatet og møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Jordbruket ber om en egen investeringspakke for å møte løsdriftskravet for storfe.

– For å unngå at de mindre brukene ikke klarer omstillingen, må vi ta grep, sier Bartnes, minner om at løsdriftskravet er vedtatt av Stortinget, og da må vedtaket følges opp med midler hvis melkebøndene og storfebøndene skal klare overgangen.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

• Et kraftig inntektsløft til alle bønder.
• Vi styrker produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt. Disse produksjonene er over hele landet, på bruk av ulik størrelse, og bruker beiteressursene
• Økt norskandel og høyere sjølforsyning. Vi følger opp en tydelig satsing på matkorn og grønt, og tar grep som øker beitebruken.
• Dempe strukturrasjonaliseringen og sikre et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser for ulike tilskudd.
• Velferdsordningene er prioritert høyt.
• Egen flerårig pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen. Midlene skal gå til investeringer i storfe- og melkefjøs, for å lykkes med omstillingen til løsdrift innen 2034.  For 2022 krever jordbruket 450 mill kr.

Fakta om den økonomiske ramma:

Rammen på kravet er 2 114 millioner kroner, hvorav 772 millioner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 717 millioner kroner og budsjettoverføringer 1 220 millioner kroner. Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør til sammen 145 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 48 700 kroner per årsverk. Av inntektsveksten sikrer 18 700 kroner kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, mens 30 000 kroner per årsverk reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

I tillegg kommer en egen pakke for investeringer for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe på 450 millioner kroner for 2022.

Hør Landbrukspodden Krav spesial her. 

Kontaktpersoner: