Stortingshøring om årets jordbruksoppgjør
- Årets jordbruksavtale møter Stortingets inntektsmål for jordbruket, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes på stortingshøringa om årets jordbruksavtale. Bartnes er tilfreds med at det var mulig å komme til enighet i årets oppgjør.
Bondelaget var til stede da Stortingets næringskomite arrangerte høring om årets jordbruksavtale. Årets jordbruksavtale gir inntektsmuligheter tilsvarende om lag 20.600 kr/årsverk. Dette er 600 kr/årsverk mer enn hva andre grupper i samfunnet forventes å få for 2020.
- Jeg ber komiteen merke seg at årets oppgjør er i tråd med Stortingets inntektsmål som bidrar til å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet målt i kroner, sa Lars Petter Bartnes under høringa.
I 2017 vedtok Stortinget at «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet». Likevel er dette første gang under den borgerlige regjeringa at et jordbruksoppgjør resulterer i at inntektsmålet mellom jordbruket og andre grupper reduseres målt i kroner.
Advarer mot økt frihandel
I årets avtale forutsetter partene at det vil være mulig å ta ut 195 millioner kroner mer i markedet det kommende året som følge av bedre markedsbalanse for svin og sau/lam. I tillegg vil utfasing av eksportstøtten innen utgangen av 2020 føre til et overskudd av melk. Bartnes rettet under dagens høring en sterk advarsel mot å inngå nye frihandelsavtaler som øker importen av mat til Norge.
. Vi klarer ikke oppnå Stortingets mål om å dekke mer av det norske markedet med mat dyrka på norske ressurser dersom importkvotene fortsetter å øke. Jeg ber om at næringskomiteen gir tydelige føringer overfor regjeringa, sa Bartnes.
Han viste blant annet til at regjeringa for tiden forhandler om en ny frihandelsavtale med store landbrukseksportører som Argentina og Brasil.
Ber om melkekompensasjon
Utfasing av eksportstøtten til Jarlsbergost innen utgangen av 2020 tilsvarer et melkevolum på 100 millioner liter, eller 7 prosent av den norske melkeproduksjonen. Dersom det ikke tas grep, vil det bli overproduksjon av melk allerede i 2020. Bartnes ba komiteen vurdere kompensasjon, slik at melkebøndene ikke blir sittende alene med regninga.
- Vi går inn i en svært alvorlig situasjon. Uavhengig av om en nedskalering av melkeproduksjonen skjer gjennom lavere forholdstall for melkekvote eller utkjøp av kvote, så blir bonden sittende igjen med regninga. Vi ber Stortinget på nytt vurdere avbøtende tiltak i det forestående statsbudsjettet, slik at melkebonden ikke må ta hele kostnaden alene, sa Bartnes.
Konkret hvordan melkeproduksjonen skal nedskaleres fra 2020 vil partene i jordbruksoppgjøret ha en egen prosess på i sommer/tidlig høst.