Formålet med jordbruksavtalen er å legge rammen for bondens muligheter for inntektsutvikling i det kommende året. 

Inntektsrammen i jordbruksoppgjøret skal gi grunnlag for inntektsvekst og dekke forventet kostnadsvekst. De varierer derfor fra år til år fordi blant annet kostnadsutviklingen varierer. I tillegg varierer også mulighetene for at bonden kan få større inntekter i markedet gjennom økt pris og/eller økt produksjon. Inntektsrammen må også ta høyde for gjeldende inntektsambisjoner for jordbruket.

Krav, tilbud og resultat i tidligere jordbruksoppgjør

Disse tre faktorene påvirker størrelsen på inntektsrammen i jordbruksforhandlingene:

Behov for kostnadsdekning:
-          Driftskostnader for 2019 framskrives basert på grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemda for jordbruket.
-          Forventet vekst i kapitalslit og leasing beregnes av Budsjettnemda for jordbruket.
-          Forventet utvikling av kostnad for realrente på lånt kapital, basert på prognose fra SSB. 

Økte inntektsmuligheter i markedet:
-          Forventet volumvekst av norsk matproduksjon.
-          Prisutvikling på produkter uten målpris (sau/lam, fjørfe, egg og flere grønnsaker)
-          Bedre markedssituasjon. Effekt av forventning om bedre markedsbalanse.

Inntektsutvikling og forventet arbeidsforbruk:
-          Forventet produktivitetsutvikling i jordbruket. Tall fra Budsjettnemda for jordbruket.
-          Forventet inntektsvekst for andre grupper. Prognose fra Statistisk sentralbyrå.
-          Tetting av inntektsgap. Stortinget har satt som mål at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal øke. Derfor påvirker prognosen for inntektsutviklingen i resten av samfunnet størrelsen på inntektsrammene for jordbruket.
 

Inntektsutviklingen i jordbruket

Stortinget har vedtatt at inntektsutviklingen i jordbruket skal sammenlignes med "andre grupper i samfunnet". Selv om en normaliserer avlingene, viser tallmaterialet fra Budsjettnemnda til dels store svingninger fra år til år. I en sammenligning av inntektsutviklingen med andre samfunnsgrupper, bør inntektsutviklingen studeres over noen år.

Inntektsutviklingen 2012-2018, jordbruket og andre grupper i samfunnet

Figuren viser at fra 2012 til 2018 er inntektsveksten i totalkalkylens normaliserte regnskaper inkludert effekt av jordbruksfradraget noe lavere enn for andre grupper i samfunnet. I perioden 2013 til 2016 er inntektsveksten i jordbruket sterkere enn for gjennomsnittslønnsmottakeren, men inntektsnedgang i 2017 og forventing om ytterligere nedgang i 2018 gjør at bønder i perioden forventes å få om lag 18.000 kr/årsverk svakere vekst enn andre grupper i samfunnet. I 6-års perioden er arbeidsforbruket i jordbruket redusert med 6.000 årsverk til 43.200 årsverk i 2018. Av inntektsveksten på 65.100 kr/årsverk står arbeidsproduktiviteten for 43.300 kr/årsverk. Dette tilsvarer 2/3 deler av inntektsveksten.