Jordbruksoppgjøret 2018: Kutter i mangfoldet i norsk landbruk
- Regjeringa tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes etter å ha mottatt statens tilbud til jordbruksoppgjøret 2018.
- Det utgjør en inntektsvekst på 11900 kr per årsverk.
- Dersom man trekker fra urealistiske markedsforventninger er veksten ca 6000 kr per årsverk.
- Jordbrukets krav har ei ramme på 1830 millioner kroner. Det tilsvarer en inntektsvekst på 25300 kroner per årsverk.
- Staten kutter i tilskudd til de små og mellomstore gårdene og tar ikke de langsiktige utfordringene i norsk landbruk på alvor. Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Åtte dager etter at jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør ble overlevert staten, kom i dag statens tilbud. Bakteppet for årets jordbruksoppgjør er en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin. Der næringa leverer ansvarlige løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringa kutt til sauenæringa.
Nekter å ta ansvar for egen politikk
- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon på sau og lam har skjedd delvis ved hjelp av sterke insentiver fra regjeringa. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke nok ansvar for å løse det, sier Lars Petter Bartnes, og viser til regjeringas kutt i overføringene til sauebøndene.
Regjeringa legger opp til at landbruket skal få en prosentmessig lik inntektsutvikling som andre grupper i år. Dette øker avstanden til andre grupper fordi vi allerede ligger langt etter i inntektsutviklinga. I tillegg bygger regnestykket til staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet.
- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier Lars Petter Bartnes.
Tar ikke ut potensialet i landbruket
Han mener at kuttet i overføringene til sauebøndene er et stort feilgrep.
- Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, understreker han.
Dette er femte gang landbruket og Erna Solbergs mindretallsregjering skal forhandle om en jordbruksavtale. Tilbudet fra staten legger opp til at inntektene i jordbruket blir hengende etter, og det viser liten vilje til å løse ut potensialet for verdiskaping i landbruket. Nå skal jordbrukets organisasjoner bruke de neste dagene på å se om tilbudet gir grunnlag for forhandlinger.
- Der vi prioriterer mangfoldet av norske bruk, vil regjeringa sentralisere. Det er stor avstand mellom våre og statens løsninger, avslutter Lars Petter Bartnes.