Solberg-regjeringa satte ned Inntektsutvalget for jordbruket, med bakgrunn i behov for tilpasninger i grunnlagsmaterialet for å bedre fange opp de økonomiske forholdene i landbruksnæringa. 13. august 2021 ble utvalget presentert. Utvalget ledes av Ola Honningdal Grytten (professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole), og består i tillegg av Leif O. Forsell (sivilagronom), Jon Olaf Olaussen (professor ved NTNU Handelshøyskolen, fakultet for Økonomi), Siri Voll Dombu (seniorrådgiver NIBIO), Olaf Godli (bonde, sivilagronom), Eli Reistad (konserndirektør Felleskjøpet Agri, næringspolitikk og markedsregulering), Håvard Bjørgen (bonde, kundeansvarlig i Yara), Ann Lisbet Brathaug (spesialrådgiver for adm. dir. SSB) og Irena Kustec (førsteamanuensis Handelshøgskolen Bodø).

I forkant av oppnevnelsen jobbet Norges Bondelag for å bli en del av utvalget, men det ble til slutt bestemt at ingen faglag skulle være representert.

De enkelte medlemmene i utvalget er personlig oppnevnt, i kraft av sin kunnskap og erfaring. De representerer ingen organisasjoner. Ekspertutvalget og medlemmene der gjør sine vurderinger, og må stå til ansvar for det de kommer fram til.

Utvalgets mandat er å drøfte og klargjøre prinsipper og metoder, samt muligheter og begrensninger, for måling av inntekter for jordbruket som sektor og for bønder som private næringsdrivende, samt grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter med lønn for arbeidstakere.

Utvalget skal altså ikke fastsette inntektsutviklingen, men gi grunnlag for politiske beslutninger om inntektsmål, opptrappingsplan og årlige budsjettføringer.

Frist for utvalgets innstilling ble satt til 1. juli 2022.

Veien videre: Må sørge for politisk vilje

3. juni ble det kjent at inntektsutvalget har fått utsatt frist til 1. oktober. Norges Bondelag var krystallklare på at utsettelsen ikke kan være noen unnskyldning for verken regjering eller Storting til å ikke levere på løftene om inntektsutjamning mellom bønder og andre grupper. Senere besøkte landbruks- og matminister Sandra Borch Bondelagets årsmøte og var tydelig på at det er mulig å starte jobben med å løfte inntekta for bonden likevel.

Stortinget har vedtatt i desember 2021 at det skal lages en opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Dette krever et inntektsmål som viser nivå, og ikke utvikling som i dag. Når man skal beregne nivå, som både kan vise utvikling (som i dag) og kunne sammenliknes med lønnsmottakere, stiller det høyere krav til presisjon i datagrunnlaget. Det er blant de problemstillingene utvalget ser på.

Når rapporten kommer, er Bondelaget klare for å vurdere det inntektsutvalget legger fram, de alternativene som skisseres og ikke minst mulige konsekvenser av dette – mot våre innspill og synspunkter. Utvalgets rapport vil bli sendt på høring.

Det blir framover politisk jobbing for å få vedtatt et nytt, bedre inntektsmål og en opptrappingsplan til våren, som gir tydelige føringer mot neste jordbruksoppgjør. Bondelagets viktigste oppgave er å sørge for politisk vilje til å prioritere norsk matproduksjon. 

 

Oversikt: Bondelaget framlegger bondens synspunkter det siste året

  • Allerede dagen utvalget ble presentert gikk Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag ut og ba om en delleveranse til jordbruksforhandlingene 2022. Han sa samtidig at utredningen vil kunne legge grunnlaget for å øke inntektene i jordbruket, men at det til syvende og sist er politisk vilje som må til.
  • 23. september ga Bondelaget innspill til utvalget gjennom et høringsmøte. I høringsinnspillet skisserte Bondelaget flere mulige løsninger for å måle inntektsnivå, og uttrykte samtidig at vi var utålmodige og at vi ønsket en ny måte å håndtere blant annet leie av jord og melkekvoter allerede våren 2022.
  • 25. oktober leverte Norges Bondelag inn et skriftlig innspill til arbeidet med nytt grunnlagsmateriale. For å kunne sammenligne inntektsnivå med andre lønnsmottakere ble det foreslått flere konkrete justeringer av dagens grunnlagsmateriale overfor inntektsutvalget. Innspillet var basert på punktene fra årsmøtevedtaket. 
  • Kontakt med utvalgsleder og utvalgsmedlemmer: Utvalgsleder og utvalgsmedlemmer har deltatt på Bondelagets lederkonferanse, på Bondelagskonferansen, og i møter med fylkeslag og lokallag. Her er naturligvis grunnlagsmateriale diskutert mye og bondens synspunkter lagt fram for utvalget.
  • Innspill og dialog gjennom året: Vi har diskutert og gitt faglige innspill på spørsmål, og det har også vært uformell kontakt gjennom tiden utvalget har jobbet.