Det er flere likhetstrekk mellom landbruket i Sveits og Norge. Med sitt etter hvert betydelige innslag av tilskudd rettet mot landskapspleie og ivaretakelse av biologisk mangfold har sveitsisk landbrukspolitikk har i flere sammenhenger blitt trukket fram som et ideal for Norge. Slike tilskudd faller inn i såkalt grønn boks og nivået på støtten har dermed ingen begrensninger under WTO-regelverket.
 

Under AgriAnalyses årlige internasjonale seminar fortalte Beat Röösli, internasjonalt ansvarlig i det sveitsiske bondelaget Schweitzer Bauernverband, at den tradisjonelle sveitsiske bonden har havnet i skvis med dagens landbrukspolitikk.
 

- Enten må sveitsiske bønder bli store nok for å konkurrere med jordbruket i sine europeiske naboland eller primært drive et landbruk basert på skjøtsel av areal med noe nisjeproduksjon av mat, heller enn å basere hovedinntektene sine på matproduksjon.

Beat Röösli

Det sveitsiske bondelaget mener at tilskuddene i landbruket de siste årene har blitt skeivt vektlagt.
 

- Tilskudd må alltid balansere mellom flere hensyn. Vi er av den oppfatning av at vekten på biodiversitet og landskap har blitt for stor, sammenlignet med vektleggingen av nasjonal matproduksjon, sa Röösli.
​

Schweitzer Bauernverband har over lengre tid jobbet for at den sveitisike grunnloven skal ha tydeligere mål om innenlandsk matproduksjon. Sist høst fikk de endelig samlet litt tilstrekkelig underskrifter for å gjennomføre en folkeavstemning, hvor 78 prosent av velgerne stemte for forslaget deres.
 

- Dette var en stor seier for oss og det viser at støtten til en sterk sveitsisk matproduksjon er stor, nå håper vi at politikerne følger etter.

 

Under seminaret presenterte også AgriAnalyse sin nye rapport «Sveitsisk jordbrukspolitikk – matforsyning og fellesgoder». Rapporten beskriver endringene i jordbrukspolitikken i Sveits for å legge til rette for et bærekraftig og multifunksjonell jordbruk de siste 20 årene.