Stortingsmelding vedtatt - hva nå?
I går ble stortingsmeldingen om økt selvforsyning og plan for opptrapping av inntektsmulighetene vedtatt i Stortinget. Hvordan blir veien videre nå?
Hva ble egentlig vedtatt i Stortinget 18. april?
- Et bredt flertall vedtok et nytt mål om økt selvforsyning. Alle partiet, unntatt Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, stemte for at «Stortinget ber regjeringen arbeide etter et mål om 50 prosent selvforsyning korrigert for import av fôr, skal nås innen 2030».
- Det samme flertallet vedtok en endring i hvordan årsverket i jordbruket skal beregnes. Vedtaket lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at timetall pr. årsverk i jordbruket trappes ned i like deler til 1750 timer fram til 2027». Verdien av dette er av flere beregnet til litt over en milliard (ca 30 000 kroner pr årsverk) i opptrappingsperioden.
- Ut over dette, ble det fremmet en rekke forslag som ikke fikk flertall. Et forslag (nr 25) var i innehold nærmest det som var Norges Bondelag sitt innspill i høringen. Det innholdet et forlag om 1700 timer i et årsverk, kun 5 prosent i normeringsfaktor og at grunnlaget for avsetning til avskrivbar kapital skal regnes i investert verdi (ikke bokført). Dette forslaget fikk kun 17 stemmer, og 84 stemte imot.
- Også forslaget om inntektsgapet skal tettes mellom jordbruket og andre grupper innen 2027 ble nedstemt med knappest mulig margin.
Hva betyr dette for årets jordbruksoppgjør?
Vi jobber for fullt for å rekke fristen den 25. april for overlevering av kravet. For øvrig forholder vi oss til avklaringene i Stortinget i går. Både det som gikk i vår favør og der vi ikke fikk forbedringer.
Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag
I stortingsdebatten 18. april var det mange partier som uttrykte høye ambisjoner for jordbruket og inntektsopptrappinga. I jordbruket er det regjeringen vi forhandler med. Landbruksminister Geir Pollestad var raskt ute med å forsikre landbruket om at regjeringen fortsatt har som ambisjon at inntektsgapet skal tettes innen 2027, og at de legger meldingas metode for beregning av inntektene til grunn, men unntak av punktet om timetall i årsverket. Dette betyr at jordbruket i år skal forhandle på nivå for første gang på flere tiår.
Utgangspunktet er Totalkalkylen for det aktive jordbruket som nå må justeres med det nye timetallet i årsverket. Videre vil nivået bli normert opp med 20 prosent og det vil bli beregnet en nedjustering i forhold til «avsetning til investeringer i avskrivbar kapital». Med dette vil vi få en beregning av størrelsen på inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.
Hva skjer videre?
Det første som må skje er at Budsjettnemda for jordbruket må få et nytt oppdrag av partene i jordbruket om å gjøre nye beregninger basert på det nye vedtatte tallgrunnlaget. Forrige gang Budsjettnemnda fikk et nytt oppdrag var 1. november da de skulle endre Totalkalkylen til nye prinsipper som ligner med på vanlig regnskapspraksis.
Norges Bondelag jobber for fullt med å utarbeide et krav i årets jordbruksoppgjør, og har fortsatt som mål å rekke fristen for å levere kravet 25. april. Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, er tydelig på at forhandlingsutvalget forholder seg til de avklaringene som ble gjort i Stortinget. Det var elementer vi ønsket annerledes, men nå har Stortinget talt.