Resolusjon fra Bondetinget: Økt inntekt er jobb nummer 1
I 125 år har inntekt vært Bondelagets fremste kampsak. Denne våren har vist at bondens tålmodighet er slutt. Vi må tette inntektsgapet for å ruste landbruket for framtida.
Engasjementet i årets jordbruksoppgjør viser at det er alvor. Landbruket står ved et veiskille. Mange bønder har en uholdbar økonomisk situasjon. Inntektsgapet mot andre grupper har økt. Statens tilbud viste at regjeringen ikke forstår alvoret. Inntektene må opp for landbruket over hele landet. En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et bærekraftig landbruk. Politikerne må vise at de mener alvor med sine løfter og legge til rette for et kraftig inntekstløft.
Norges Bondelag har fem krav til den neste regjeringa for å øke inntektene til norsk landbruk:
- Inntekt på nivå med andre
- Økte investeringsmidler
- Et bedret importvern
- Matprodusenter må sikres sin rettmessige andel av verdikjeden for mat
- Støtte til klimatiltak
Bøndene har levert og produsert mer enn noensinne under pandemien til tross for økte kostnader og større usikkerhet rundt produksjonen. Særlig har vanskelighetene vært store for grøntnæringa, som står i fare for å bli varig svekka. Nå må politikerne levere på bedre rammevilkår og faktisk prioritere norsk matproduksjon, bondens levekår og matberedskap.
70% av landbrukets inntekter kommer fra markedet. For å øke inntektene til bonden i markedet kreves et solid tollvern og at bonden får sin del av verdiskapingen i verdikjeden. Norges Bondelag aksepterer ikke at det norske tollvernet blir gradvis nedbygd gjennom stadig nye handelsavtaler. Importvernet må sikres og konkurransekraften styrkes for å øke norskandelen og skape et større marked for norsk jordbruk. Vi kan ikke godta at dagligvarekjedene tar en uforholdsmessig stor bit av kaka. Utemma kjedemakt undergraver landbruks- og distriktspolitikken.
Bonden må ha trygghet for dyra sine på beite. Da må vi ha en bedre forvaltning av rovdyr og effektivt uttak av skadedyr, også før dyr slippes på beite. En aktiv bestandsregulering og registrering må inn under statens ansvar og ikke baseres på frivillighet.
Velferdsordningene må styrkes for at gården skal være en attraktiv arbeidsplass. Dagens velferdsordninger er dårlig tilpasset et moderne familieliv. Bondeyrket må ikke være et hinder for å få barn. Bondens fysiske og psykiske helse må ivaretas bedre gjennom styrka velferdsordninger.
Bedre inntektsmuligheter og forutsigbarhet for framtidige investeringer er nødvendig for økt matproduksjon og rekruttering. Investeringer med utgangspunkt i gårdens ressursgrunnlag er nødvendige for å sikre framtidig drift i næringa og bedre velferd for både bonde og dyr. Løsdriftskravet for storfe krever ekstraordinære investeringsmidler. Landbruket er motoren i næringslivet i distriktene. En investeringspakke til landbruket vil gi store langsiktige ringvirkninger i hele Norge.
Økte inntekter, investeringsmidler og bedre velferdsordninger i landbruket er en forutsetning for å sikre rekruttering. Det beste rekrutteringstiltaket er en inntekt til å leve av.
Norges Bondelag skal med aktive lokal- og fylkeslag være vårt felles verktøy, stille opp for den aktive bonden og løfte norsk matproduksjon. Ryggraden i morgendagens landbruk er sterke organisasjoner. Bondelaget skal være bygd på solid organisasjonsdemokrati med stor takhøyde og rom for tydelige stemmer. Det er grunnlaget for 125 nye år i kamp for bonden.
Resolusjon fra årsmøtet i Norges Bondelag 2021.