I sommer tok Bondelaget initiativ til #landbruksløftet, med klare forventninger om økt inntekt og lønnsomhet i matproduksjonen. Dette samlet så mange som 40 organisasjoner og virksomheter i landbruket, en slik bred oppslutning har vi ikke opplevd tidligere. Så å si alle stortingskandidater var i prat med noen fra Bondelaget før Stortingsvalget, og fikk #landbruksløftet i hånda.

Vi ga konkrete innspill til regjeringsplattformen, som ga resultater i form av den kraftigste inntektsmålsettingen siden det forrige opptrappingsvedtaket på 1970-tallet. For et par uker siden vedtok flertallet på Stortinget å be regjeringa om en …«forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.»

754 millioner kroner i kostnadskompensasjon i tilleggsforhandlinger. Jordbruket startet prosessen i slutten av juli, som landet i slutten av oktober. Bondelaget holdt fanen høyt gjennom hele høsten. 

Mens regjeringspartiene forhandlet på Hurdal, ba vi om en landbrukspakke med opptrappingsplan, kostnadskompensasjon og investeringsmidler. Blant postene Støre-regjeringa endret på i Statsbudsjettet for 2022, var å bruke 200 mill. kr. til investeringsmidler i landbruket utenfor jordbruksavtalen. Investeringsbehovet er stort i landbruket, og dette er en viktig start for å få med mindre og mellomstore bruk i alle deler av landet i en nødvendig omstilling, særlig fram til løsdriftkravet i 2034.

I Statsbudsjettet er det også satt av 30 mill. kr. som en start for å gjennomføre nødvendige klimatiltak i jordbruket, gjennom å etablere Bionova. Det skal bli en ordning hvor bonden kan hente økonomisk støtte til konkrete tiltak for å redusere klimautslipp og øke karbonopptaket i jorda. 

Bondelaget er der for bonden

I høst fikk vi det første tilfellet av fugleinfluensa i kommersielle besetninger i Norgge. Godt samarbeid mellom bønder, lokale myndigheter, Mattilsynet, varemottakere og Fjørfelaget og bondelaget, gjorde at vi klarte å begrense smitten til tre gårder. Dette gjør seg ikke selv! Bondelaget rullet ut beredskapsplanene, og har koordinert mye av arbeidet. Bondelaget har dyttet på for økt erstatning ved avliving i slike situasjoner, og det har landbruksministeren gått inn for.

Bondelagets jobb med dyrevelferd er en beredskap for bonden, og i høst har ledelsen deltatt i flere debatter på TV og radio, og arbeidet med dyrevelferdsprogrammer for alle dyreslag fortsetter. Fra nyttår ruller vi ut dyrevelferdsprogram storfe sammen med de andre aktørene i storfenæringa.

Veksthusnæringa opplever svært høy kostnadsvekst på strøm. Bondelaget har vært i media og utfordret kjedene på at kostnadsvekst må tas ut i pris. Flere produsenter av grønnsaker har valgt å avslutte produksjonen. Regjeringa opprettet en ordning for veksthusnæringa med kompensasjon av ekstraordinære strømkostnader etter at Bondelaget og Småbrukarlaget sammen ba om en særskilt støtteordning.

Klimakalkulatoren er utvidet til også å gjelde ammeku, potetproduksjon og fjørfe, i tillegg til melk, korn og svin. Kalkulatoren er et godt verktøy for å styrke ressursbruken på gården, gjøre smarte valg i drifta, unngå svinn og styrke driftsresultatet.

Vi har gjennomført flere arbeidsgiverkurs for bær- og grøntnæringen, sammen med Gartnerhallen, Norsk Gartnerforbund og Norsk Landbruksrådgiving. Dette er et kollektivt kompetanseløft for at sesongarbeidere som kommer til oss skal oppleve ryddige lønns- og arbeidsforhold.

Og apropos kurs: regnskapsførere og andre har fått oppdatert faglig påfyll på skattekurs også denne høsten. Det er til stor hjelp for våre medlemmer. Bondelagets jurister og regnskapsførere har spisskompetanse på dette feltet.

For ikke å nevne: vi har levert den beste vervemåneden! I november fikk Norges Bondelag 777 nye medlemmer. Nå er det opp til oss alle å fortsatt få gjennomslag og jobbe for medlemmene.  

Denne lista kunne vært mye lengre, og enda har vi ikke nevnt all jobben som fylkeslag og lokallag gjør!

Ha gjerne denne lista i bakhodet i julas selskaper eller diskusjoner på sosiale medier. Vi har også en ypperlig oversikt over hva Bondelaget jobber med og har fått til, fordelt på hver enkelt produksjonsform. Last ned eller bestill de ulike variantene av Norges Bondelag oppnår resultater her: ammeku, frukt og grønt, gris, sau, melk, grunneieren, hest, Inn på tunet, korn, kylling.