Flere viktige seire
Veien fram til et nytt tallgrunnlag har vært lang, og fortsatt er det ikke ferdig. Selv om behandlingen ikke er ferdig, har vi allerede fått viktige gjennomslag.
Kort fortalt:
-
Mandag 3. oktober 2022 leverte Inntektsutvalget for jordbruket (Grytten-utvalget), sin rapport om hvordan inntektene i jordbruket skal bli målt. – Vi ser allerede nå at i viktige spørsmål om bondens økonomi svarer ikke utvalget ut våre faglige innspill og forventinger, uttalte Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag da.
-
Etter en grundig høring internt i vår organisasjon, samt innspillsmøter med samarbeidene organisasjoner, samarbeidene regnskapslag og andre med oversikt over økonomien i landbruket, leverte vi i januar 2023 vårt høringssvar til landbruks- og matdepartementet.
-
I november 2023 ble Budsjettnemnda for jordbruket satt i arbeid med å modifisere totalkalkylen slik at den kunne brukes i jordbruksforhandlingene 2024. Selv om budsjettnemnda skal gjøre endringer, står flere spørsmål uavklart. Stortinget må fortsatt ta stilling til de store spørsmålene om hvordan bondens inntekt skal måles.
-
I mars 2024 kom regjeringas forslag til nytt tallgrunnlag, opptrappingsplan og økt selvforsyning. Bondelaget mente da at det var bra at regjeringa la fram planen, men at den ikke var god nok. Dermed ligger ansvaret hos Stortinget. Dette lå i stortingsmeldingen.
-
I april 2024 klarte ikke Stortinget samle seg om et flertall da landbruksmeldinga ble behandlet. Norges Bondelag var svært skuffet, og pekte på at vi har vært en politisk kasteball. Sommeren 2024 krevde Stortinget ny behandling av tallgrunnlaget for å sikre et demokratisk vedtak. Behandlingen skal skje innen februar 2025.
Humpete vei, men flere viktige seire
Bondelaget har hele veien, og jobber fortsatt, med endringer i tallgrunnlaget. Vår målsetting for kommende stortingsbehandling er at vi skal få flertall for et forbedret tallgrunnlag. Selv om Stortinget ikke har enes om hvordan man skal beregne bondens inntekt, har vår påvirkningskraft ført til flere seire for den norske bonden:
-
Det ble ingen hybridmodell som Grytten-utvalget foreslo. Dette ville blant annet betydd minimum 43 prosent normering.
-
Det er en viktig milepæl at det er inntektsnivået av inntektene i jordbruket som skal sammenlignes med andre, ikke bare utviklingen av inntektene.
-
Det er ikke noe diskusjon lenger om utvikling skal måles i kroner eller prosent. Nå er det kroner som gjelder. Fordi inntektsnivået i jordbruket ligger lavere enjn sammenligningsgruppen, gir prosentvis lik inntektsutvikling lavere inntektsvekst i kroner i jordbruket.
-
Kostnader til jordleie og kvoteleie er med.
-
Det er de nominelle rentene som beregnes, og ikke realrente
-
Bygge mest mulig på vanlige regnskapsprinsipper og det er lagt vekt på at man skal kunne kjenne seg igjen i grunnlaget
-
Vi har kommet et stykke på vei i forold til avkastning på egenkapital ved at det er lagt inn en avsetning til investeringer i avskrivbar kaptial basert på bokførte verdier.
-
Vi har også kommet et stykke på med at det skal renges samme timetall i et årsverk i jordbruket som vanlige lønnsmottakere. Skal ned fra 1845 til 1750 timer
Det er tydelig at Bondelaget har fått til flere endringer. Den viktigste seieren kom da en god del av Grytten-utvalgets forslag ikke ble tatt med i regjeringens forslag i landbruksmeldingen. Men fortsatt ønsker vi forbedringer på følgende punkter:
-
Vi vil at et årsverk for bonden skal være 1700 timer, som for andre i samfunnet. Nå er det 1750.
-
Ingen normering av inntekten før den sammenlignes med andre.
-
Avkastning på all egenkapital.
En forbedring på disse punktene gjør at tallgrunnlaget samsvarer mer med det som faktisk avgjør hva som blir bondens inntekt.
