Skal vi sikre beredskapen og ha en løpende matproduksjon over hele landet, trenger bonden ei inntekt å leve av. Når inntektsmålet til Stortinget er at bønders inntektsnivå skal sammenlignes med inntektsnivået til lønnsmottakeren, trengs et nytt tallgrunnlag.

Siden 1993 har inntektsmålet vært å måle utviklingen av bondens inntekt. I landbruksmeldinga fra 2017 ble inntektsmålet definert til å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre lønnsmottakere. I regjeringsplattformen vil Sp og Ap «Legge fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet» og opptrappingen skal baseres på nytt tallgrunnlag.

Ekspertutvalget som er blitt bedt om å utrede dette nye tallgrunnlaget ble satt ned 13.august 2021 av Solberg-regjeringen. Det har vært ledet av Ola Grytten, NHH og hadde ni medlemmer som var personlig oppnevnt. Norges Bondelag har ikke sittet i utvalget, men har levert tydelige krav og forventninger til utvalget.

Her følger Bondelagets viktigste innspill og utvalgets foreslåtte metode knyttet til dette.

1. Vi må sammenlikne bondeinntekten med andre grupper selv om utvalget er imot (prinsipielt)

Bondelagets innspill: I jordbruksoppgjørene sammenlikner vi også i dag bønders inntekt med lønnsmottakere. Vi er en politisk næring. Inntektsmålet er viktig både for den politiske forpliktelsen til å løfte inntekten og til jordbruksforhandlingene. Da trenger vi et godt måleverktøy. Grunnlagsmaterialet må kunne brukes til å sammenlikne inntektsnivået til bønder med inntektsnivået for lønnsmottakere. Det er nødvendig for å kunne operasjonalisere det politisk viktige inntektsmålet.

Utvalget foreslår: Inntekt fra næringsdrivende kan i utgangspunktet ikke sammenliknes med lønn. Hvis man likevel skal gjøre det, siden dette var en del av mandatet, må man ta med i betraktningen at inntekten hver bonde har er resultat av egne valg, jordbrukspolitikk, samspill mellom arbeid og kapital.

Konsekvenser: I ytterste konsekvens vil det bety at vi ikke skal ha et inntektsmål opp mot lønnsmottakere. Det gir svakere begrunnelse for kravet i jordbruksforhandlingene, lave inntektsforpliktelser for politikerne og mer synsing om inntektsnivået.

2. Utvalget foreslår å ta inn kostnader i grunnlagsmaterialet (inntektsutviklingen i Totalkalkylen)

Totalkalkylen er jordbrukets sektorregnskap, som om all jordbruksproduksjon i hele Norge var én gård. Denne gir en pekepinn på utvikling av inntektene i jordbruket. Stortinget har vedtatt at Totalkalkylen ikke er egnet til å måle inntektsnivået i jordbruket til sammenlikning med lønnsmottakeren.

Bondelagets innspill: Norges Bondelag mener en modifisert Totalkalkyle kan brukes når en skal få fram det gjennomsnittlige inntektsnivået for bønder. Kun de som mottar produksjonstilskudd/er omfattet av jordbruksforhandlingene, bør regnes inn. Kostnader til jordleie og kvoteleie må innarbeides.

Utvalget foreslår: En modifisert totalkalkyle, som bruker vanlige regnskapsprinsipper som «resultat før skatt» i stedet for «vederlag til arbeid og egenkapital». Inntekter og utgifter til jord- og kvoteleie, samt kostnader til innleid arbeidskraft skal tas med.

Konsekvenser: Flere vil kjenne seg igjen når det brukes vanlige regnskapsprinsipper. Driftskostnadene vil synes høyere, ved at jordleie og kvoteleie, samt lønn til innleid arbeidskraft tas inn og en regner nominell rente på lånt kapital. Samtidig vil kapitalkostnadene gå ned, når avskrivingene endres. Inntektsnivået vil ligge 20 – 50 000 kr/årsverk lavere enn i dag, og inntektsutviklingen vil være marginalt svakere.

3. Hva er inntektsnivået i landbruket? Utvalget mener egentlig at inntektsnivåene ikke kan sammenliknes, men foreslår en løsning med effektivitetskrav

Bondelagets innspill: De kommende årene har regjeringen forpliktet seg til en plan som tetter inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. For å tallfeste inntektsgapet vil politikerne være avhengig av et tallgrunnlag som viser et inntektsnivå for jordbruket som er sammenliknbart med inntektsnivået for gjennomsnittslønnsmottakeren. Norges Bondelag understreket derfor at den viktigste oppgaven for utvalget ville bli å utrede et grunnlagsmateriale som kan brukes til inntektsnivåsammenlikning.

Utvalget foreslår: Utvalget mener man egentlig ikke kan sammenlikne inntektsnivået for næringa med lønnsmottaker, men hvis det skal gjøres, er den beste måten å kombinere modifisert totalkalkyle og skattetall for alle landets bønder (hybridmodellen). Utvalget mener inntektsnivået må beregnes etter de gårdsbrukene som utnytter inntektsmulighetene godt (gårdsbruk i øverste sjikt av skattetallene). Det legges på denne måten inn et betydelig krav til effektiv ressursbruk. Utvalget går ikke inn på en videre vurdering av de «mest profittmaksimerende» brukene.

Konsekvenser: Inntektsnivået i skattetallene ligger lavere enn inntektsnivået i den modifiserte totalkalkylen. Inntektsutvalget bruker likevel variasjonen i resultat mellom de beste og gjennomsnittet som skattedataene viser, som grunnlag for å si noe om hvilket inntektsnivå bonden kunne ha oppnådd (inntektspotensial). Det er store variasjoner mellom gårdsbrukene. Dette kan skyldes livssituasjon, nyinvesteringer, geogragi, tilgjengelighet på jord/ressurser mv. I dagens system ligger det ikke inne noen krav til effektivitet/normering. Stortingets vedtak slår fast at inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel og her stiller ikke Stortinget krav til effektivitet. Utvalgets modell legger imidlertid opp til et sterkt effektivitetskrav gjennom en form for normering. Jordbruket er for øvrig en av næringene i Norge med størst produktivitetsvekst de siste ti årene.

4. Splitte opp vederlag til arbeid og egenkapital

Bondelagets innspill: Resultatmålet «Vederlag til arbeid» vil være mer sammenlignbart med inntekta til lønnsmottaker, da det viser overskuddet som er igjen til dekking av arbeidskrafta som er satt inn i gårdsdrifta mer enn hva «Vederlag til arbeid og egenkapital» gjør i dag. Bønder må sette inn både arbeid og egenkapital for å få en inntekt, mens lønnsmottakere kun må arbeide. Egenkapitalen må gis en avkastning, og bondelaget ber utvalget foreslå og begrunne avkastningskrav til innsatt egenkapital i jordbruket. Dette vedtok også årsmøtet i 2021.

Utvalget foreslår: Flertallet vil ikke splitte opp begrepet «vederlag til arbeid og egenkapital», men kalle det «resultat før skatt». Både avkastningen på arbeid og på kapital er inntekt; det er en grunnleggende forskjell mellom å være næringsdrivende og lønnsmottaker. (Her er det dissens i utvalget, mindretallet mener det må skilles).

Konsekvenser: Flertallet i utvalget mener det ikke er mulig å skille vederlag til arbeid og kapital. En konsekvens av å gi kapital en egen (høy) avkastning, vil være at vederlaget til arbeid blir lavere, og inntektsgapet øker. Dette blir til slutt en politisk beslutning om hva politikerne vil bidra med for å heve inntektene til bøndene.