I februar kom et flertall av partiene på Stortinget fram til enighet om tallgrunnlag for å beregne bondens inntekt. Denne avtalen ble sendt til Stortinget som en stortingsmelding, og i dag har Bondelaget avgitt høringssvar der vi ber Stortinget støtte forslaget til prinsipper for tallgrunnlag som regjeringa har lagt fram. Les høringssvaret her. 

Det er svært viktig og helt nødvendig at de fem partiene fant sammen og tok ansvar for en enighet om prinsippene for nytt tallgrunnlag. Tiden er overmoden for å lande denne saken. Norges Bondelag ber Stortingets næringskomité samle seg om enigheten mellom de fem partiene for å sikre forutsigbarhet og nivåberegning av inntekt i jordbruket.

I høringssvaret trekker Bondelaget fram at det er bra at det er funnet en enighet om beregningsmetode for bondens inntekt, og at Stortinget kan vedta et demokratisk forankra tallgrunnlag i tide til årets jordbruksforhandlinger. Vi ber derfor komiteen samle seg om modellen og de andre elementene i stortingsmeldinga.

Norges Bondelag legger til grunn at inntektsgapet skal være tettet innen 2027. Vi forutsetter at bruken av modellen etter opptrappingsperioden ikke skal bidra til at det på nytt oppstår et inntektsgap mellom jordbruket og sammenligningsgruppa.

Jordbruksforhandlingene er mer enn en teknisk regneøvelse. Selv om inntektsgapet blir tettet i 2027 vil det fortsatt være behov for politisk vilje til å satse på landbruket generelt, og på sårbare produksjoner og
områder spesielt.

Avtalen mellom de fem partiene om enighet om tallgrunnlag omhandler også andre punkter; jordbrukskonto, mål for økologisk areal og Nord-Norge-satsing. 

  • Avtalen innebærer at regjeringen denne våren skal komme med forslag om jordbrukskonto med virkning fra og med inntektsåret 2025, og Bondelaget ber næringskomiteen slutte seg til dette. Jordbrukskonto er et skattemessig grep som gjør at bonden, gjennom en regnskapsmessig avsetning, kan jevne ut inntektsvariasjonene mellom år. 
  • I avtalen er det enighet om å at ti prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Norges Bondelag mener at det tallfestede målet er et godt løft for den økologiske produksjonen i Norge, forutsatt at det er marked for omsetning av norsk økologisk produksjon. Krav til offentlige innkjøp må være et viktig verktøy for økt etterspørsel og større marked for norskprodusert økologisk vare.
  • Norges Bondelag støtter behovet for en kraftig prioritering av Nord-Norge som avtalen legger opp til, og vil følge dette opp i årets jordbruksforhandlinger. En slik satsing på landsdelen vil kreve andre tiltak og mer bevilgninger enn det som kan finansieres over jordbruksavtalen, f.eks. styrking av foredlingsindustri og infrastruktur. Norges Bondelag vil derfor be næringskomiteen peke på behov for økt budsjettstøtte også utenom jordbruksavtalen, blant annet ved å styrke tilskuddet til sårbare næringsmiddelbedrifter i nord.

Saken skal etter planen behandles i næringskomiteen 1. april, og i Stortinget 8. april. Les alle saker om Inntektsløft her.