Ny standard for dyrevelferden
Den nye dyrevelferdsmeldinga bygger videre på den kontinuerlige utviklingen i dyrevelferden, ledet an av husdyrnæringa selv.
Nå har Stortinget vedtatt stortingsmeldinga om dyrevelferd. Det er mer enn tjue år siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd, og velferden i norske fjøs har tatt store sprang siden den gang. – Det er derfor bra å få ei stortingsmelding som bygger på oppdatert kunnskap og oppdatert beskrivelse av hverdagen på gårdene. Jeg blir stolt når jeg ser alt næringa og myndigheter tilsammen har fått til på disse årene, sier Fjelltveit, og nevner dyrevelferdsprogrammer, løsdrift for storfe, strø- og rotemateriale for gris, og miljøberikelser til fjørfe. Bodhild Fjelltveit er 1. nestleder i Norges Bondelag, og har dyrevelferd som ett av sine ansvarsområder.
– Det langsiktige arbeidet landbruksnæringa har gjort for å utvikle dyrevelferden, viser at vi er troverdige og kompetente, sier Fjelltveit og legger til at dyrevelferdsmeldinga har en rekke tiltak til utvikling og forbedring av dyrevelferden, som vi vet får effekt for dyra. Nå er det avgjørende at nye krav og tiltak også støttes økonomisk.
Selv med toppmoderne teknologi som melkeroboter og automatiserte løsninger, er det bondens nærvær og kompetanse som sikrer dyrenes beste.
– Bonden er den viktigste enkeltfaktoren for god dyrevelferd. For å lykkes, må bøndene ha både tid og kompetanse til å ta vare på dyrene. Økonomien må være god nok til å kunne investere og ha en akseptabel balanse mellom arbeid og fri. Bondens arbeidsvilkår henger uløselig sammen med dyrenes velferd, sier Fjelltveit.
Langsiktig jobbing med dyrevelferd
Landbruket har jobbet sammen systematisk og faglig med dyrevelferd i en årrekke. I forbindelse med meldinga la vi dette arbeidet til grunn, og vi har vurdert alle tenkelige og utenkelige tiltak for å bedre dyrevelferden. – Vi har gitt våre innspill basert på kunnskap om hva som er mulig å gjennomføre. Vår grundighet har ført til at vi har blitt lyttet til, sier Fjelltveit.
Det er varslet flere utredninger som skal se på dyras oppstallingsmiljøer samlet. Med bakgrunn i utredningene vil regelverket videreutvikles. Vi er trygge på at Stortingets grundige behandling av meldinga og signalene politikerne har gitt, vil resultere i en bevisst vekting av ulike hensyn opp mot hverandre. – Det vil alltid være slik at nye krav må være praktisk og økonomisk gjennomførbare for at resultatet skal bli økt dyrevelferd, slår Fjelltveit fast.
