Prioriterer matproduksjon, men det haster med flere budsjettgrep
– Det er bra regjeringa prioriterer matproduksjon. Samtidig etterlyser vi tydeligere grep knyttet til opptrappingsplanen, importvernet og investeringsmidler, sier Bjørn Gimming etter mandagens høring for næringskomiteen om statsbudsjettforslaget.
Mandag møtte lederen i Norges Bondelag næringskomiteen i Stortinget med innspill til statsbudsjettet 2023. Gimming innledet med å understreke at den internasjonale situasjonen viser tydelig hvor viktig det er med god matberedskap og at alle land har så høy selvforsyning som mulig.
– I dette budsjettforslaget prioriterer regjeringen å sikre norsk matproduksjon også neste år. Dette blir enda viktigere framover fordi usikkerheten rundt internasjonalt kostnadsnivå og matforsyninger heller vil øke enn å bli redusert.
Regjeringa foreslår også å bruke 20 millioner kroner til å etablere en ordning med beredskapslagring av matkorn.
– Fra Bondelagets side er vi klare til å være med å finne gode praktiske løsninger på hvordan ordningen best kan utformes. Men vi understreker samtidig at det viktigste tiltaket for Norge, er å sikre og styrke den løpende matproduksjonen, sa Gimming.
Haster med opptrappingsplan
Stortinget vedtok i fjor at regjeringa må legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Lederen i Norges Bondelag var klar i talen overfor næringskomiteen.
– Nå haster det med å komme i gang med opptrappingen. Stortinget må følge opp vedtaket og regjeringa må legge fram en opptrappingsplan i god tid før jordbruksforhandlingene 2023 starter til våren, sa Gimming.
Nødvendig å styrke importvernet
Et viktig grep for å sikre økt selvforsyning og matberedskapen, er å styrke importvernet. Over tid er importvernet blitt svekket og importen har økt, noe som påvirker innholdet i handlekurven til folk. Ved behandlingen av revidert statsbudsjett i vår, ba Stortinget regjeringen om å vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll for flere viktige produkter vi har gode forutsetninger for å produsere i Norge.
– Vi ble derfor skuffet da regjeringen ikke fulgte opp dette i dette forslag til statsbudsjett. Stortinget må derfor gjenta bestillingen nå og be regjeringen komme med konkrete endringer, sa Gimming.
Bondelagslederen gir en nærmere forklaring på hvorfor han ba om dette.
– Importvernet handler om å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i matproduksjonen, i tillegg til mer kortsiktige konkurranseforhold. For å kunne opprettholde en produksjon over hele landet, og dermed vår selvforsyning og matberedskap, er det nødvendig å beskytte norsk matproduksjon gjennom tollvernet og flytte produkter fra kronetoll til prosenttoll, forklarer Gimming.
- Les også om Bondelagets innspill til finanskomiteen og energi- og miljøkomiteen
Store investeringsbehov
Landbruket står midt oppe i en situasjon som krever store investeringer i driftsapparatet. Mye som en følge av myndighetspålagte krav om å utbedre oppstallingsløsningene for dyra, ikke minst kravet om løsdrift for alt storfe innen 2034.
– Uten særskilte investeringsmidler er det ikke mulig å gjennomføre kravene uten store negative konsekvenser for distriktsjordbruket og de små og mellomstore bruka. Dette er avgjørende for nå målet om full omstilling til løsdrift innen 2034 og samtidig sikre en variert bruksstruktur over hele landet, sa Gimming.
