Sp satser på trygg mat, dyrehelse og beredskap
Egen satsing på antibiotikaresistens, veterinærløft og beredskapslager for mat- og såkorn er blant de prioriterte tiltakene i Senterpartiets alternative budsjett for 2019. – Viktig satsing på fellesgoder som vi lett kan ta for gitt, mener Per Skorge, generalsekretær i Bondelaget.
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 presenterer Senterpartiet flere satsinger til gode for norsk matproduksjon, folkehelsa og verdiskaping i distriktene. Partiet har foreslått en egen pakke med ulike tiltak for å sikre fortsatt god dyrehelse og økt innsats mot antibiotikaresistens på til sammen 65 millioner. I tillegg foreslår partiet å styrke tilskuddet til veterinærdekning i distriktene med 45 millioner.
- Jeg er glad for at Senterpartiet satser så tungt på arbeid for dyrehelse og mot antibiotikaresistens som er en av de største utfordringene verden står overfor. Selv om norsk mat fortsatt er verdens tryggeste har vi ikke råd til å ta dette for gitt, sier Skorge.
Han er også fornøyd med at Senterpartiet vil styrke Mattilsynet og etablere eget overvåkingsprogram som følge av økt smitterisiko etter grovfôrimport som følge av årets tørkekrise.
I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det også skattelettelser av stor betydning for landbruket. Dette gjelder blant annet en økning av jordbruksfradraget med 85 mill. kroner, en utvidelse av avskrivningene på maskiner, inventar m.v. og redusert el-avgift.
- Disse skatte og avgiftsreduksjonene vil styrke inntektsmulighetene særlig for de som henter en vesentlig del av inntekten fra matproduksjon, sier Skorge.
Partiet etterlyser beredskapslager for korn
Senterpartiet etterlyser etablering av beredskapslager for mat- og såkorn. Saken har vært oppe til flere behandlinger i Stortinget, og regjeringa har varslet at de skal komme med en plan for etablering av nasjonale kornlagre.
- Et mer krevende klima vil ramme matproduksjonen, også i Norge. Derfor er det viktig at vi øker matberedskapen vår, kornlagrene må på plass så raskt som mulig, sier Skorge.
Partiet vil også utrede en egen fondsordning for jordbruket, med sikte på vedtak i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2019. Skorge sier han gjerne skulle sett at fondsordningen lå inne i Senterpartiets alternative budsjett, men er likevel positiv til at partiet krever en utredning.
- Regjeringa hoppa gladelig bukk over stortingsflertallets bestilling om en utredning av en klimafondsordning med skattefordel. Jeg er glad for at Senterpartiet likevel vil tar opp tråden. En fondsordning vil gjøre jordbruket bedre rustet til å møte klimautfordringen, både med tanke på tilpasning til et mer ekstremt klima og behov for klimainvesteringer i gårdsdrifta, sier Skorge.
Han stiller seg også positiv til at Senterpartiet vil øke klimaforskningen innen husdyrproduksjon, styrke bevilgningen til klimatiltak i skogbruket og gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk» som en egen budsjettpost til klimarådgiving i landbruket.
Les reaksjoner på de andre partienes alternative statsbudsjett:
Ingen klimafondsordning fra SV
Den 7. oktober la Sosialistisk Venstreparti fram sitt alternative statsbudsjett for 2019. Partiet skriver i en pressemelding at de i budsjettet har satt av nær 9 milliarder til klimakutt. Av disse er det blant annet satt av en post på 20 millioner til klimarådgiving på gårdsnivå.
- Styrket klimarådgiving for bonden er et viktig virkemiddel for å få fart på arbeidet med klimagasskutt og klimatilpasning på gården. Det er gledelig at SV vil styrke satsningen på dette feltet, sier Skorge.
Han mener samtidig det er overraskende at SV ikke har prioritert opprettelsen av en klimafondsordning for jordbruket.
- En klimafondsordning gir bonden skattefordel ved utvalgte klimainvesteringer i gårdsbruket, samtidig som han blir bedre rustet til å håndtere et mer ekstremt klima med varierende avlingsnivå fra år til år, sier Skorge.
Bondelaget håper SV likevel vil prioritere tiltaket i den kommende stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2019.
SV har også foreslått en økning av Mattilsynets bevilgninger på til sammen 15 millioner, blant annet ved å styrke tilsynets arbeid mot smittespredning av importert fôr. Bondelaget skryter av satsingen.
- SVs satsing på Mattilsynet er riktig og nødvendig. Det beste er alltid å bruke norskprodusert fôr, men mange så seg nødt til å importere fôr i år på grunn av tørkekrisa. Skal vi fortsatt ha en mattrygghet i verdensklasse er det ekstremt viktig at Mattilsynet sikres både hjemmel og tilstrekkelige ressurser til å overvåke smittefaren til fôret som importeres, sier Skorge.
Statsbudsjettet for 2019 skal behandles av Stortinget i løpet av desember.