Prinsessa som ingen kunne målbinde
Av og til kan man mistenke at den legendariske prinsessa er reinkarnert som landbruks- og matminister. Det blir i hvert fall litt eventyr iblant.
Og ja, jeg innrømmer det glatt. Tittelen er stjålet. Æren skal deles mellom Peter Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe og Trond Ellingsbø. Uten sammenligning forøvrig. Mens de to førstnevnte dro land og strand rundt og hørte på eventyr – ei prioritering vi skal være dem evig takknemlig for – konsentrerer Ellingsbø seg om den virkelige verden. Han er bonde i Gudbrandsdalen og leder av Oppland Bondelag, og på forrige bondeting kalte han landbruksminister Sylvi Listhaug for «prinsessa som ingen kunne målbinde».
Jeg kan ikke si annet enn at han traff spikeren på hodet. Dama kan kommunikasjon til fingerspissene. Og for et politisk liv er kommunikasjon forskjellen på liv og død. Hva hjelper det vel å gjøre gode gjerninger hvis det går velgerne hus forbi? En lei bivirkning av dette er at det virker å bli stadig viktigere å ta æren for det som skjer enn å sørge for at noe faktisk skjer, men det er en annen historie.
Setter alle grunnpilarene i spill - samtidig
For landbruksministeren har definitivt prøvd å utrette både det ene og det andre. I løpet av de siste to årene har nært sagt samtlige av landbrukets grunnpilarer vært satt i spill, til dels samtidig. Den norske bonde har balansert på toppen og ikke helt visst hvilken fot han eller hun turte legge vekta på, mens de venta på om Venstre og Kristelig Folkeparti ville hindre bygget fra å rase. Det har støttepartiene stort sett gjort hver gang. Samtidig har Listhaug holdt på sitt – nå er det ny optimisme i landbruket, og nå er det på stell etter de rødgrønnes vanstyre.
Hun har rett i at det er optimisme i landbruket, det bygges og investeres for store summer for tida, men kan virkelig all optimismen skyldes en sjef som først og fremst er opptatt av billigere mat? Regjeringa har gått inn for både kutt i tilskudd og kutt i tollvern som igjen ville ført til lavere produktpris til bøndene, men dette skulle oppveies ved økte konsesjonsgrenser.
Vi skulle være så heldige og få lov til å ha flere dyr, drive mer jord, kjøre mer traktor og levere flere kilo og liter, til en lavere pris. Kort oppsummert: Jobbe mer, springe fortere. God deal? Hvilke arbeidstakere hadde jubla over et lønnsoppgjør der de fikk kutt i timelønn og lavere sats for feriepenger, men de kunne få lov til å jobbe flere timer? Uten overtidsbetaling, selvsagt. Listhaug fikk det til å høres bra ut! Nå skulle vi fris fra tvangstrøya som de gamle konsesjonsgrensene visstnok var.
Selv driver jeg ei lita samdrift og kunne selv med de gamle grensene firedobla produksjonen. Ulempen var at jeg i så fall måtte drive halve kommunen for å skaffe fôr. I den grad jeg hadde hodepine var det ikke av å skalle i kvotetaket.
Forleden kom tallene for hvor mange som hadde søkt produksjonstilskudd i sommer, og viser dessverre den største nedgangen i antall søkere på åtte år. Tusen færre søkte enn året før, en nedgang på 2,43 prosent. Landbruksministeren svarte til Nationen at statistikken ikke ga et rett bilde av situasjonen, fordi noen bruk ikke søker tilskudd. Det kan i og for seg være et argument, men pipen hadde en annen lyd da tallene for 2014 kom og viste den minste nedgangen i søkere på åtte år. De blåblå hadde akkurat gjennomført sine første jordbruksforhandlinger som endte med brudd, men jordbruksavtalen fra 2013, den siste avtalen med de rødgrønne og den beste på mangfoldige år, var den som da gjaldt. Jordbruksavtalen får som kjent ikke full effekt før ved årsskifte. I tillegg var det godt vær og gode avlinger, men æren gikk til noen helt andre enn værgudene. Og da var tallene gode nok!
Møter prinsessa seg sjøl i døra?
– Vi har fått fart på landbruket, sa Listhaug til NRK.
– Færre bønder slutter. Vel 42.000 foretak søkte om produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2014, viser foreløpige tall. Det er om lag 600 færre enn i fjor, som tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent. Dette er den minste nedgangen på mange år, konkluderte Listhaug på et møte på Jæren, referert i Bondevennen.
Men i november fikk pipen en annen lyd:
– Produksjonstilskuddsstatistikken viser hvor mange søknader om produksjonstilskudd som er registrert. Den viser ikke hvor mange bruk som er lagt ned fra år til år, skrev Listhaug i en epost til Nationen.
Prinsessa er definitivt ikke målbundet ennå, men hvor mange ganger kan prinsessa møte seg sjøl i døra og fortsatt fortelle det samme eventyret?