Den nye regjeringa har signalisert at visstnok skal ”slippes fri”.  Mannen min og jeg er svineprodusenter i Indre Østfold. Vi har 45 purker i fjøset og forer fram smågris til avlsdyr og slakt. Vår besetning har en  helt gjennomsnittlig størrelse i norsk sammenheng. Det er for øvrig kornproduksjonen på 250 dekar også. Bør vi føle oss  ufri?

75% av alle svineprodusenter, kan som oss, innenfor dagens regelverk øke produksjonen sin .  Hvorfor flesker vi ikke til og bygger ut?  Vi er bedriftsledere og gjør vurderinger ut fra gårdens ressurser. Det kan være spredeareal, arbeidskapasitet eller investeringsevne som avgjør denne beslutningen.

Norge er et grasland

Men kan man ikke satse på noen få for å effektivisere? Er det ikke likegyldig om ribba vi skal spise julaften eller grillpølsene om sommeren, produseres på 2000 gårder eller 100 gårder?  Årsakene til at svaret på det spørsmålet er nei, er at Norge er et grasland.

Jammen grisen spiser da ikke gress, vil du kanskje protestere.

Nei, ikke så mye, men det gjør derimot kua og sauen. Og kua og sauen må være der graset gror. Og det er over hele landet. Men på flatbygdene kan vi også dyrke korn til folk og fe og da må vi utnytte den muligheten.  

Svineproduksjon i kombinasjon med ku eller sau, kan for mange gjøre gårdsbruket til en arbeidsplass for en eller flere på fulltid. For det er ikke slik mange tror at man får økt lønnsomhet ved å putte flere melkekyr inn i et fjøs. Det må vokse nok mat til kua utafor fjøset også. I Norge må størrelsene på fjøsene tilpasset ressursgrunnlaget. For å kunne gi et levebrød for en familie må mange ha flere produksjoner på samme gård. Grisen er løsningen for mange.

Dette er særlig vanlig langs kysten fra syd til langt nordover. Det er områder av landet med store grasressurser men med både kronglete veier og ferjer . 

Et kronglete land gir også spredte besetninger og vår spredte husdyrproduksjon er en av årsakene til  at vi har Europas laveste antibiotikabruk pr kg kjøtt.  At hver besetning er liten i internasjonal sammenheng er en annen grunn. Det reduserer smittepresset.  Neste gang du spiser norsk skinke skal du vite at landene Syd-Europa bruker opptil  100 ganger mer antibiotika i matproduksjonen. Resistensproblemene det fører til er et enormt folkehelseproblem som koster milliarder!

8 timer på slaktebil

Loven sier at dyr ikke skal stå mer enn 8 timer på slaktebilen. Det er jeg glad for! Men det setter krav til tetthet mellom slakteriene. Disse slakterier skal også drives effektivt og lønnsomt.

Da holder det ikke med tilgang på masse fine lam i en kort periode om høsten og noen okser dann og vann. Grisen produserer hele året og sørger for kontinuerlig, effektiv drift av slakteriet hele året. Derfor er det viktig for norsk matproduksjon at svineproduksjonen er spredt utover landet .

Økt fokus på spredning av husdyrgjødsel

Min spådom er at vi i framtida vil få økt fokus på spredning av husdyrgjødsel. Man må spre møkka over store areal slik at den kan bli omgjort til verdifulle næringsstoffer til planteproduksjon og ikke unødig belaster vann og vassdrag.

Mye henger sammen for å skape et helhetlig, effektiv, lønnsomt og bærekraftig norsk landbruk.  Jeg føler meg mest fri hvis jeg kan utnytte ressursene på gården til å produsere mat med en standard norske forbrukere vil ha.

Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag.