Norges Bondelag er en medlemsstyrt organisasjon, en medlemsfinansiert organisasjon og en medlemstung organisasjon. Vi er nærmere 62.000 medlemmer. Det er mange. Men vi kunne vært flere. 
Ungdom er ekstra velkomne som medlemmer. Norges Bondelag vil gjerne representere framtida like mye som nåtida. Og det er vanskelig å representere framtida på en god måte om framtida selv ikke er med på Bonde-laget. Å rekruttere ungdom aktivt bør være et mål.

Spør ungdom du kjenner

I følge ca alle ungdomsorganisasjoner og undersøkelser i hele verden vil ungdom flest en ting. Og det er å bli tatt på alvor. Jeg tenker at man tar ungdom på alvor ved å spørre dem om de vil være medlemmer. Ikke alle ungdommer i hele verden, selvfølgelig. Men de som viser interesse. De i bygda som velger naturbruk. Hun som er ivrig etter å avlaste foreldrene i fjøset og på traktoren. Gutta som alltid er med på pølselørdag på AK Maskin. De som brukte konfirmasjonspengene på å kjøpe traktor, og siden har byttet ut den brukte første traktoren med en litt nyere og blankere, men som fortsatt sparer alle snøbrøytingspengene til å kjøpe en som er helt ny.  Hun som har begynt på landbruksmekk. Han sønnen til naboen som alltid stiller opp på sausesanking. Hun som jobber litt som helgeavløser. Det er mange av disse ungdommene, når vi begynner å telle. De er interesserte, og de er opptatt av framtida til norsk landbruk, fordi det også er deres framtid.

Kaja Heltorp på stand for Norges Bondelag på Dyrsku'n.

Hjerter som banker for næringa

Når vi fra Bondelaget står på stand på de store landbruksmessene rundt om i landet, opplever vi at ungdom er de aller letteste å verve.  Med ungdom er det nesten alltid hjerte som gjelder, sjelden hodet. Hodet, tenker jeg alltid, representerer medlemsfordelene. Det er ofte de voksne veldig opptatt av.  Ungdom spør sjelden ”What’s in it for me?”.  Selv om Agrolkort og rabattene i Gjensidige potensielt kan utgjøre mye for en under 26 år (som er aldersgrensen for ungdomsmedlemskap i Bondelaget). Ungdomstida er en fase i livet hvor det ikke akkurat kastes kreditt, rabatt og fordeler etter deg. Men, uansett, med ungdom er det ofte hjertet som gjelder. Og hjertet representerer formålet og politikken. Landbruk i hele landet. Levende landbruk også på det stedet hver enkelt kommer fra.

Det finnes mye ungdom med hjerte i landbruket. Ungdom som har i ryggmarksrefleksen at Norges Bondelag er bra. Som gjerne vil bli medlem når det går opp for dem at de kan det, og som ikke engang alltid spør hvor mye det koster. (Akkurat det er jeg faktisk litt skeptisk til. Med tanke på at mange av disse ungdommene kommer til å bli bønder, og at bønder må forholde seg til uhorvelig mange selgere i markeder der ingenting har en fast pris, burde de i det minste spørre om pris. Men det lærer de seg vel med tiden).

Kan mer enn statsråden

Listhaug sier Bondelaget svartmaler og skremmer ungdom. Min erfaring etter et år med vikartimer i økonomi på en naturbruksskole og etter å ha møtt mange ungdommer på stands i jobben min rundt omkring i landet, er at ingen fra Bondelaget trenger å skremme ungdommen. De er vettskremt fra før. Fordi de er glad i gården de kommer fra, bygda de kommer fra, området de kommer fra. Fordi landbruket er så viktig på så mange steder, økonomisk, kulturelt og visuelt. Og fordi disse ungdommene er smarte. De forstår at det ikke blir økt norsk matproduksjon på norske ressurser om virkemidlene i landbrukspolitikken fjernes ukritisk. De forstår at jorder ikke kan slås sammen når det ligger fjell og skog mellom jordene. De trenger ikke skremmes for å se at den landbrukspolitikken som føres går på tvers av det som er mulig med de naturgitte betingelsene vi har for matproduksjon i dette landet. ”Barnearbeid” er fortsatt såpass utbredt i landbruket at landbruksungdommen har en meget god, ”hands ond” og realistisk føling med hva som er mulig og ikke mulig.

Finn en ungdom og spør om hun vil bli medlem!

Mange av de ungdommene jeg har møtt på messene i høst føler de ”gjør litt” når de blir medlemmer i Norges Bondelag. Og å gjøre litt er godt, det! Men ytterst få blir altså medlemmer av seg selv, og ytterst få vet at vi har ungdomsmedlemskapet i Bondelaget. Bare en brøkdel av all landbruksinteressert ungdom er innom en Bondelagsstand i løpet av året. Så, det må være lokale tillitsvalgte sin oppgave å finne og spørre ungdom med landbruksinteresse. Gi dem oppmerksomhet og ta dem på alvor. Jeg tror mange ville synes det til og med var stas å bli spurt.

Jeg er overbevist om at potensialet for nye, engasjerte, kreative, spreke medlemmer er svimlende stort i kategorien landbruksungdom. Lykke til!