Med høst og regn ser vi det i praksis. Små uskyldige striper med vann samler seg, og blir etter hvert til noe stort.  I kontrollerte former er vann både nødvendig og nyttig. En ressurs vi er heldige å ha mye av i dette landet. Feil mengde på feil plass kan gi store ødeleggelser.  Det siste opplever vi i økende omfang.   Det regner oftere, det regner kraftigere og det skjer mer uforutsigbart. Vi er inne i en tid med klimaendringer.

Hva kan vi gjøre?

Norsk landbruk står for 9 % av klimautslippene i Norge. I samfunnsdebatten nevnes det ofte at matproduksjonen også må bidra for å hindre klimautfordringene i å eskalere utover det uhandterlige. Norsk landbruk trenger derfor  å ta tak i hva vi kan gjøre for å minske våre utslipp så mye som mulig. Vi må vise hvordan vi kan bidra slik at samfunnet for øvrig kan løse sine klimautfordringer.  Og sist, men ikke minst: vi matprodusenter trenger å forberede oss på de endringene som faktisk kommer. På den bakgrunn har Bondelaget satt i gang en jobb som skal ende med et tilbud om klimarådgiving på hvert enkelt gårdsbruk.

Birte Usland sammen med Gaute Eiterjord, Bjørn Gimming og Carl Erik Semb på studietur i Sverige for å lære mer om klimarådgivning.

Svenske bønder har jobbet med dette i mange år allerede. De har et opplegg som heter Greppa Næringen. For kort tid siden, reiste en delegasjon fra Bondelaget og Norsk Landbruksrådgiving til Sverige for å se litt nærmere på hva søta bror jobber med.

Greppa Næringen er et gratis og frivillig opplegg som har holdt på siden 2001. Det er planlagt videreført til 2020, og det har til nå vært brukt 40 – 45 millioner i året.  Det er i denne perioden gjort 50 000 rådgivingsbesøk, og bøndene og myndighetene samarbeider om prioriteringer.  Greppa Næringen var i opprinnelsen et verktøy for å jobbe med å redusere avrenning til Østersjøen. Den jobben er de ferdig med, nå er det blitt et verktøy i klimaarbeidet.

Klimaarbeid lønner seg

Erfaringene fra Sverige er at klimaarbeid lønner seg. Det lønner seg for den enkelte bruker, det er positivt for omdømmet til næringa, og det bidrar til et bedre klima og miljø. Arbeidet er langsiktig, og det er et samarbeid mellom landbruket og myndigheter. Viktigste suksessfaktor er at det skjer på bondens egne premisser. Hver gård er forskjellig, og derfor blir tiltakene og løsningene også forskjellige.  Frivillighet har gitt gode og varige løsningene, ikke konflikter, lovverk og trange rammer. Det samme ser vi skjer her i Norge når det gjelder feks avrenning til vassdrag. Gulrot, tillit og medvirkning gir bedre resultater enn pisk, lovverk og påbud.

Vi må videre!

Matproduksjon er på langt nær hovedårsaken til klimautfordringene, men vi har våre ting å ta tak i vi også. Matproduksjon har alltid gitt klimaavtrykk, og vil alltid gjøre det. Men det faktum betyr ikke at vi ikke skal jobbe med å forbedre oss.  Mye gjør vi allerede, og har gjort det lenge.  Vi har for eksempel gjødselplaner og sprøytesertifikat. Mye av dette er rettet mot lokalt miljø. Men vi må videre.  Både for å gi vårt bidrag til å minske klimabelastningene, men også for å være i stand til å produsere under mer krevende forhold. Sporet må være frivillighet, god agronomi og langsiktighet.

Klimaendringer er vår tids største utfordring. Det utfordrer matsikkerhet, økonomi og stabilitet. Norge trenger å utvikle en grønn fastlandsøkonomi. Få dager etter vi kom hjem fra Sverige legges det fram et statsbudsjett som ikke tar opp i seg noe av dette. Blind tro på næringsnøytralitet og skattelette står i veien for viktige prioriteringer hos de som burde vise vei.

Kanskje blir det forbrukere som er bekymra for hva de spiser, og matprodusenters ønske om å overlate noe i bedre stand en da de overtok, som kommer til å redde klimaet . Mange bekker små gjør en stor å. Enten det handler om vann, eller summen av de mange små steg for å bidra til et bedre klima.