En svinebonde i bransjen har måttet slakte ned tusen griser for å se om man kan få bukt med elendigheten. Gule stafylokokker som antibiotika ikke lenger virker mot har kommet hit, ifølge Nationen, ved bruk av utenlandsk arbeidskraft i grisehuset. Gris og menneske er svært nær hverandre biologisk og det smittes lett mellom oss. Og hva verre er, stafylokokker smitter også lett mellom mennesker. Dette er en pasientgruppe som koster penger og innsats. Fullt smittevern regime settes i verk på sykehusene, og binder store ressurser.

18 svineprodusenter rammet av multiresistente bakterier

Vi har hatt utrolig god dyrehelse. Så god at griseklaffer brukes i hjertetransplantasjoner, når de ryker.  Våre landbruksmyndigheter og næringen har utrettet masse svært godt arbeid i en årrekke ved å være føre var, tenke selv og ikke latt økonomiske kortsiktige gevinster styre den veterinære innsatsen. Dette blir ikke mindre viktig. Klimaendringene vil gi mange nye utfordringer på det veterinære området. Bortfall av kulde om vinteren og høyere gjennomsnittstemperatur vil forsterke smittepresset mot flora og fauna. Det må tilføres mer ressurser og utvikles et bredt sett av virkemidler for å takle dette. Fortrinn i jordbruket vårt har vært stor avstand mellom gårdsbruk, årvåkne bønder, små besetninger og en kunnskapsrik veterinærtjeneste. Når vi har fått inn sykdomssmitte har man kunnet ta ut besetningene og raskt begrenset skadevirkningene. Dette blir viktigere og må ses på som et element i en klimastrategi for dyrehold.

Dagens Næringsliv skriver den 17. desember, at USA har innført reseptplikt på antibiotika. Ifølge avisen kan det føre til 5 % mindre kjøttproduksjon og økning i kornforbruket med prisstigning som en konsekvens. Praksis i USA har vært å fore med antibiotika for å øke veksten hos dyra.  Overforbruk av antibiotika har sammen med bruk av store mengder kjemi vært en forutsetning for industriutviklingen av jordbruket over hele kloden. Kombinasjonen billigmat press og sterk befolkningsvekst har ført til denne ukritiske bruken av innsatsfaktorer. Svak myndighetskontroll, industriaktører som tenker mer på egen inntjening og en aggressiv kjemisk industri er en utrivelig og farlig mix.

Det er oppmuntrende at myndighetene i USA våkner. Og det er på høy tid. FAO skriver i en nylig utgitt rapport, referert på ABC nyheter; «Globalisering og klimaendring omfordeler patogener, virus og vertsdyr, og risikoen for pandemier blant folk forårsaket av patogener fra dyr innebærer alvorlig bekymring». Det står i den samme artikkelen at vår nye landbruksminister i dag, 17.des åpner en ny forskningshall Patogen Pilot Plant på Ås. Flott av våre myndigheter å gjøre dette.

Den forrige regjeringen viste vei. Det er å håpe at det nye regimet følger opp og avvvikler ønsket om industrieid landbruk og stordrift av jordbruket vårt. I tillegg må de glemme den danske industrimodellen og bygge videre på de mange norske erfaringene som har sørget for at vi slapp unna kugalskapen, slo ned scrapie på sau, og ordnet opp med blåtunge på storfe. Utfordringene kommer til å stå i kø når atmosfæren varmes opp ytterligere. En generell god dyrehelse og kun unntaksvis bruk av antibiotika må være målsettingen. Det kommer til å koste penger, men er for peanuts å regne i forhold til utgiftene helsevesenet får dersom vi får en vandring av gule stafylokokker mellom mennesker og husdyr.

Nylig kunne vi også lese at FNs landbruk- og matvareorganisasjon FAO advarer mot helserisikoen fra mat som sendes på kryss og tvers av kloden. Framveksten av verdensomspennende forsyningskjeder for mat har dramatisk endret risikoen for kjøttbårne sykdommer, advarer FAO.

La oss derfor fortsatt styre vår egen matproduksjon etter føre var prinsipper også for vår egne gode folkehelse.