Kronikk av Hildegunn Gjengedal, seniorrådgivar i Norges Bondelag.
 

"Det er noko gale i marknaden når prisen på ein liter mjølk er mindre enn prisen på ein liter vatn. Noko har blitt surt i mjølkemarknaden. Mitt inntrykk er at vi må bryte nokre daglegvare-oligopol."
 

Orda i avsnittet over tilhøyrer EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, framført i hans ”State of the union”-tale i 2016. I desember same år var alle EUs landbruksministrar samde om at det var nødvendig med EU-tiltak for å betre bonden sin posisjon i verdikjeda for mat, og disiplinere uheldig handelspraksis (UTPs).
 

Kommisjonen har definert fire hovudtypar UTP: urettmessig overføring av risiko eller kostnader til den andre parten, å be om fordelar utan å yte tenester relatert til denne fordelen, einsidig endring av inngått avtale, urettmessig avslutting eller trugsmål om avslutting av kontrakt. Utgangspunktet for ministrane si avgjerd var tilrådingar frå ei ekspertgruppe oppnemnd av Kommisjonen. Gruppa tilrådde tiltak på EU-nivå for å få bukt med problema i verdikjeda for mat. Frivillige ordningar var ikkje nok. Parlamentet hadde allereie i juni 2016 bedt om liknande tiltak.
 

Eit samla EU, med Kommisjonen, Parlamentet og medlemslanda gjennom Rådethar no såleis konkludert med at det er «noko gale» i verdikjeda for mat, og bede om at tiltakt blir iverksett. Det er venta at forslag til tiltak blir lagt fram i april. Dei fleste medlemsland har allereie innført nasjonale tiltak. Sist ute er Finland, som akkurat no jobbar med ei lov om god handelsskikk med ombod.
 

Dette kjem midt oppi diskusjonen om korleis EUs landbrukspolitikk (CAP) skal sjå ut etter 2020. På sist landbruksministermøte diskuterte medlemslanda Kommisjonen sitt utkast frå november. Korleis skal støtte og miljøtiltak utformast? Kor mykje av støtta skal vere kopla til produksjonen? Skal det vere tak på kor mykje støtte ein bonde kan motta, og skal dei minste få meir? Og skal bidraga frå medlemslanda opp for å dekke tapet etter Brexit? Det var mellom spørsmåla landbruksministrane diskuterte.
 

Også maktforholda i verdikjeda for mat var med i Kommisjonens forslag. Som grunnlag for utforming av den nye landbrukspolitikken gjennomførte Kommisjonen offentlege høyringar. 96 prosent av respondentane sa at styrking av bondensposisjon i verdikjeda for mat var eit mål.
 

Dette har Kommisjonen teke med inn i sitt forslag. Eitt av verkemidla Kommisjonen tilrår er styrking av produsentorganisasjonar. Denne typen organisering kan ifølgje Kommisjonen styrke bonden sin forhandlingsposisjon, redusere kostnadene og gjere bøndene meir konkurransedyktige.
 

Diskusjonen om tiltak for å betre tilhøva i verdikjeda for mat har også rulla i mange år her heime. To regjeringsoppnemnde utval har konkludert med at det trengst ei lov om god handelsskikk, utan at regjeringa har følgt opp. Då Hjelmeng-utvalet la fram sitt forslag om ei lov om god handelsskikk i 2013 var Noreg i front, og Hjelmeng var ein ettertrakta innleiar i Brussel. No sakkar vi akterut. I mellomtida har fire daglegvarekjeder blitt til tre, og behovet for lovregulering er større enn nokosinne.
 

Då er det underleg at denne regjeringa som elles ofte ser til EU for inspirasjon går i ei heilt anna retning enn resten av Europa. I staden for å følgje rådet frå to regjeringsoppnemnde utval, prøver dei seg med mindre enkeltståande rapportar. To av dei er på høyring til 15. mars. Rapporten om etableringshinder peiker på mange av dei same utfordringane som tidlegare rapportar, men flyttar problemfokuset frå daglegvarekjedene til samvirka og andre store leverandørar.
 

Tiltak er vanskeleg å finne, men rapporten rettar peikefingeren mot importvernetog marknadsreguleringa. Daglegvarekjedene må vere store og sterke for å få volumgevinstar ved innkjøp frå dei store leverandørane. Og importvern og marknadsregulering forstyrrar konkurransen mellom leverandørane. Fokuset på importvern og marknadsregulering framstår som noko underleg all den tid EU-land med svakare importvern og marknadsregulering har liknande utfordringar. EU-kommisjonen peikar tvert imot på samvirka som ein positiv faktor i arbeidet med å betre forholda i verdikjeda for mat.
 

Vi får håpe regjeringa ein dag tek til fornuft og set i verk tiltak som monnar. I mellomtida får vi trøyste oss med orda frå det britiske daglegvareombodet, Christine Tacon, då vi møtte henne i fjor: - Lova om god handelsskikk fungerer. Vi brukte 20 år på å innføre den. Ikkje gi opp.
 

Denne kronikken sto på trykk i Nationen, 1. mars 2018.