Ernas landbruk

Rett før helga skrev Erna Solberg innlegg om landbruket på bloggen sin.

Selvfølgelig er det svært positivt at statsministeren interesserer seg for landbruk og bruker tid til å skrive om det, og spesielt at hun avrunder med følgende setning: «Med vår ja-politikk er det klare målet å ta hele landet i bruk.» Solberg viser også til advarsler før valget om at et blåblått flertall ville være dramatisk for norsk landbruk, og lister opp en haug med punkter for å vise at kritikerne tok feil.

Men handler det om at blå medisin var det eneste rette for landbruket, eller handler det om at regjeringens forslag i stor grad har blitt endret eller tilbakevist av stortinget?

Det første de skulle gjøre var å redusere tollen, noe Venstre ikke ville være med på. Deretter skulle de fjerne konsesjonsloven, som til slutt munnet ut i et endringsforslag som ikke er vedtatt. Før valget foreslo både Høyre og Fremskrittspartiet å kutte milliardbeløp i landbruksoverføringene, så langt har de ikke fått kuttet ei krone. De leverte et provoserende tilbud i sine første jordbruksforhandlinger. Det endte med brudd og endringer av statens tilbud i stortinget. Resultatet ble likevel store omfordelinger til fordel for større bruk, til tross for stortingets modereringer.

Samarbeidsvillig marked og vær

Utover dette har norsk landbruk lagt bak seg et par år der både marked og vær har vært rimelig samarbeidsvillige. Kornavlingene har vært gode, melkeprisen har økt grunnet god drift i Tine, og svinenæringa fikk etterhvert bukt med en belastende overproduksjon. Selvforsyningsgraden og norskandelen i kraftfôret har som Solberg påpeker hatt en hyggelig økning. Kornavlingene økte med hele 28 prosent fra 2013 til 2014 og slår rett inn i selvforsyningsgraden.

Regjeringens tilbud til kornbøndene i jordbruksoppgjøret 2014 var en inntektsreduksjon på mellom 5 og 12 prosent, og kan neppe ta hele æren for avlingsøkningen. 2014 var et kanonår for norsk korn, 2013 var det dårligste kornåret på 37 år.

Solberg har helt rett i at inntektsutviklingen i landbruket de siste par årene har vært god, så lenge man regner gjennomsnitt og i prosent. Det gjør selvfølgelig statsministeren. Men forskjellene i landbruket øker dramatisk. Nibios driftsgranskinger fra 2015 viser at de beste jordbruksområdene med de største brukene har en veldig god utvikling. Jærbøndene økte for eksempel resultatet med 28 prosent, drøye 80.000 kroner. Hyggelig for dem, Jæren har driftige bønder og en topografi som innbyr til stordrift.

Er dette å ta hele landet i bruk?

Det Erna ikke forteller, er at jordbruksinntekten i Agder, resten av Rogaland og Vestlandet står helt stille. Mens Jæren økte med 28 prosent, økte vi andre med 1 prosent og har fortsatt ikke nådd 300.000 i inntekt per årsverk. Er dette å ta hele landet i bruk?

Selvfølgelig har bønder et visst rom til å forbedre drift og dermed inntekt, men disse store forskjellene skriver seg fra jordbruksoppgjøret 2014 der partene ikke ble enige og det ble opp til Stortinget å lande et resultat. Selv om regjeringas opprinnelige forslag ble pyntet på og moderert av støttepartiene, ble resultatet store omfordelinger fra mindre bruk til store. Resultatene er vi i ferd med å se nå. Selv om det går godt totalt sett er det en stor del av norske bønder som ikke får ta del av veksten. Det er heller ikke bare småbruk og hobbybruk som sakter akterut, men også bruk som i mange bygder har vært regna som store og stødige.

46 avviklingsforslag

I bloggen skriver Solberg også at færre bønder legger ned under blåblått styre. Det er isolert sett riktig, men hva skyldes det? Det tar tid før effektene av politikken vises, veldig mange bruk henger med til det er tid for generasjonsskifte eller store investeringer. Bønder tenker lenger fram enn fireårsperioder.

Regjeringen la før jul fram ny jordbruksmelding, som skal peke ut retningen for landbrukspolitikken framover. Statsministeren sier følgende om meldingen: «Jordbruksmeldingen Jon Georg Dale la frem før jul viderefører alle de sentrale virkemidlene for at den positive trenden skal kunne fortsette.»

Hvis alle sentrale virkemidler blir videreført, hvorfor brukes da ordet «avvikle» 46 ganger i løpet av meldingen?

Regnes ikke målpris på gris og markedsregulering for korn og egg som sentrale virkemidler, siden disse ikke foreslås videreført? Og er det virkelig sånn at den sterkt desentraliserte geitenæringen som har gjort store investeringsløft på sykdomssanering de siste årene, ikke regner melkekvoten sin og Tines mottaksplikt som sentrale virkemidler? For alle bønder er det et være eller ikke være å få solgt produktene våre, og jordbruksmeldingen foreslår å fjerne vesentlige deler av det sikkerhetsnettet vi har for at vi faktisk får solgt det vi har investert tid og penger i å produsere.

Nedleggelsesbølge

Og når man først skulle ha en skryteliste, hvorfor nevner ikke statsministeren den produksjonen regjeringen har satt mest spor etter seg, nemlig kyllingproduksjonen? Sylvi Listhaug trakk selv fram regjeringens prestisjeprosjekt med å doble konsesjonsgrensen på kylling som den viktigste endringen i hennes tid som landbruksminister. Konsesjonsdoblingen førte sammen med et etterspørselsfall på kylling til en nedleggelsesbølge av kyllinghus over hele landet, og mens yrkesbrødre la ned ble det bygd nye fullkonsesjonshus i sentrale strøk. Hvem var det som skulle ta hele landet i bruk?