Da en venn av meg annonserte at hun skulle flytte tilbake til hjembygda fikk hun kjapt i retur; «Bor det noen der fortsatt»? Hun er nok ikke den første som har fått det spørsmålet. Selv om det er mange fordommer knyttet til å flytte tilbake til hjembygda, er det også mange reelle bekymringer for unge som ønsker å bo i distriktene.
 

Den bekymringen jeg oftest møter blant unge som vil bosette seg i distriktene eller flytte tilbake til hjembygda etter endt utdanning, er frykt for å ikke få gode og attraktive jobbmuligheter. Flere politikere har spurt meg som leder av Norges Bygdeungdomslag om hva de kan gjøre for å få flere unge til å bosette seg i distriktene. Til dere har jeg et hett tips å komme med.
 

En sikker resept for å få ungdom til å bosette seg i distriktene er å satse på ei næring som bokstavelig talt har røttene planta på bygda. Matjorda vår ligger spredt over hele landet og kan ikke flyttes på. Landbruket vil derfor alltid gi arbeidsplasser i distriktene, så lenge det er inntektsmuligheter i næringa. Og der det finnes arbeidsplasser finnes det folk.  Det finnes over 90.000 arbeidsplasser i mat og landbruksnæringa, og de aller fleste ligger i distriktene. Jobbmulighetene i landbruket strekker seg langt utover det å være bonde. Verdikjeden fra bonde til bord gir mange jobber innen videreforedling av maten blant annet på meieri og slakteri. I tillegg er det mange tjenester bonden trenger, som for eksempel veterinær og maskinentreprenør. Dette er attraktive arbeidsplasser for ungdom, både de med høy utdanning og de mange faglærte. Og de unge arbeidstakerne vet vi er attraktive for norske distriktskommuner.
 

Så kjære politikere som nå går inn i jordbruksforhandlinger eller ut i valgkamp – mitt tips til dere er å satse på bonden, landbruket gjør bygda levende. Å satse på bonden er å satse på bygda!