Yr.no - et fellesgode

Slik var det den gangen på slutten av 1800 tallet. Værmeldingen var den gang like viktig for landbruket som nå. Eller, nå kan den bli enda viktigere.

Private vil skumme fløten

Disse tankene renner meg i hu når jeg hører at vår nye kulturminister kaster seg over NRK og vil ta Yr:no konseptet vekk fra statsbedriften. Yr.no er blitt så populær over hele verden at private væraktører i Europa mener det er konkurransevridende at NRK er med på dette og det støttes indirekte av lisenspenger.  Kvaliteten på varslingene og visualiseringen av den er blitt så god og setter på et vis Norge og norsk meteorologi på verdenskartet. Istedenfor å øke kvaliteten på eget produkt og strekke seg opp til samme nivå, vil heller private aktører kjøpe seg opp og kopiere det hele, med logoen Yr. reklame. En strategi vi kjenner igjen fra andre sektorer som skummer fløten fra andres satsinger og kopierer merkevarer uten å bidra synderlig til ny innovasjon.

Skal vi betale for samme tjeneste - to ganger

Argumentet om skattebetalernes penger brukes som vanlig, som om vi som skattebetalere ikke også betaler for reklamen. Dersom Widvey får gjennomslag for dette må vi sannsynligvis, som skattebetalere betale for denne tjenesten to ganger. I følge Kristin Goa fra Meteorologisk institutt (Aftenposten den 8/1), må vi det, dersom regjeringen får viljen sin. Sitat: «Det europeiske værvarslingssamarbeidet, som leverer data til de statlige instituttene, definerer dette som folkeopplysning og krever at informasjonen blir brukt ikke – kommersielt. Det betyr at en ny variant av Yr med reklame på nettsidene vil gi oss en regning fra det europeiske værvarslingssamarbeidet. Meteorologisk institutt er i dag finansiert av Kunnskapsdepartementet, og regningen vil på sikt havne hos skattebetalerne, som da betaler to ganger for samme tjeneste.» Sitat slutt.

Klimaendringene øker behovet for presise værtjenester

Klimaendringene vi får, vil øke behovet for enda mer presise og forutsigbare værtjenester. Vi har sett det denne julen. Ekstremvarsler for nedbør og vind øker. Gode varsler gjør oss alle i stand til å kunne gjøre nødvendige forholdsregler, rydde vekk løse gjenstander ute, stake opp tette sluk og flytte gjenstander opp fra gulvnivået i kjellere, som risikerer oversvømmelser. For oss i landbruksnæringen, som er store brukere av værmeldingene, er og  blir YR.no meget viktig fremover. Vi kommer til å knytte flere av våre nye energiteknologier opp mot systemet. Vi vil også trenge bedre varsler om haglvær og annet intenst vær i hagebruket slik at vi kan få gjort våre forholdsregler. Vi vil få større behov for mer presise langtidsvarsler slik at vi kan planlegge bedre for lange fuktige og tørre perioder.  Det at dette er finansiert av staten gir forutsigbarhet og trygghet for at vi har et system som kontinuerlig forbedres, og som ikke er avhengig av konjunkturen i reklamemarkedet.

Yr.no gir oss valuta for pengene

Det er ikke å forundres over at private aktører vil inn i dette markedet. Populariteten til denne værtjenesten kan utvilsomt gi private aktører store inntekter. Det regjeringen burde tenke mer over er at det er rimelig at vi som skattebetaler får igjen for den investeringen vi har gjort og  gjør ved å betale lisenspenger og skatt til det offentlige. YR, no gir oss valuta for pengene i form av et mer og mer nyttig fellesgode. Det er helt urimelig at private aktører skal skumme fløten av denne felles samfunnsinvesteringen, nå som vi trenger slik værvarsling mer enn noen gang.