Yr.no - et fellesgode

  • Tips en venn om denne siden

Min mors onkel løp hver dag ned til jernbanesporet for å sjekke hvordan været kom til å bli. Før vi fikk værvarsling på radioen, og NRK tok dette samfunnsansvaret, var det jernbanen som slo opp en plakat på en av vognveggene som viste en smilende sol eller en regnværssky.

Klimaendringene vi får, vil øke behovet for enda mer presise og forutsigbare værtjenester, foto: Vestfold Bondelag.Slik var det den gangen på slutten av 1800 tallet. Værmeldingen var den gang like viktig for landbruket som nå. Eller, nå kan den bli enda viktigere.

Private vil skumme fløten

Disse tankene renner meg i hu når jeg hører at vår nye kulturminister kaster seg over NRK og vil ta Yr:no konseptet vekk fra statsbedriften. Yr.no er blitt så populær over hele verden at private væraktører i Europa mener det er konkurransevridende at NRK er med på dette og det støttes indirekte av lisenspenger.  Kvaliteten på varslingene og visualiseringen av den er blitt så god og setter på et vis Norge og norsk meteorologi på verdenskartet. Istedenfor å øke kvaliteten på eget produkt og strekke seg opp til samme nivå, vil heller private aktører kjøpe seg opp og kopiere det hele, med logoen Yr. reklame. En strategi vi kjenner igjen fra andre sektorer som skummer fløten fra andres satsinger og kopierer merkevarer uten å bidra synderlig til ny innovasjon.

Skal vi betale for samme tjeneste - to ganger

Argumentet om skattebetalernes penger brukes som vanlig, som om vi som skattebetalere ikke også betaler for reklamen. Dersom Widvey får gjennomslag for dette må vi sannsynligvis, som skattebetalere betale for denne tjenesten to ganger. I følge Kristin Goa fra Meteorologisk institutt (Aftenposten den 8/1), må vi det, dersom regjeringen får viljen sin. Sitat: «Det europeiske værvarslingssamarbeidet, som leverer data til de statlige instituttene, definerer dette som folkeopplysning og krever at informasjonen blir brukt ikke – kommersielt. Det betyr at en ny variant av Yr med reklame på nettsidene vil gi oss en regning fra det europeiske værvarslingssamarbeidet. Meteorologisk institutt er i dag finansiert av Kunnskapsdepartementet, og regningen vil på sikt havne hos skattebetalerne, som da betaler to ganger for samme tjeneste.» Sitat slutt.

Klimaendringene øker behovet for presise værtjenester

Klimaendringene vi får, vil øke behovet for enda mer presise og forutsigbare værtjenester. Vi har sett det denne julen. Ekstremvarsler for nedbør og vind øker. Gode varsler gjør oss alle i stand til å kunne gjøre nødvendige forholdsregler, rydde vekk løse gjenstander ute, stake opp tette sluk og flytte gjenstander opp fra gulvnivået i kjellere, som risikerer oversvømmelser. For oss i landbruksnæringen, som er store brukere av værmeldingene, er og  blir YR.no meget viktig fremover. Vi kommer til å knytte flere av våre nye energiteknologier opp mot systemet. Vi vil også trenge bedre varsler om haglvær og annet intenst vær i hagebruket slik at vi kan få gjort våre forholdsregler. Vi vil få større behov for mer presise langtidsvarsler slik at vi kan planlegge bedre for lange fuktige og tørre perioder.  Det at dette er finansiert av staten gir forutsigbarhet og trygghet for at vi har et system som kontinuerlig forbedres, og som ikke er avhengig av konjunkturen i reklamemarkedet.

Yr.no gir oss valuta for pengene

Det er ikke å forundres over at private aktører vil inn i dette markedet. Populariteten til denne værtjenesten kan utvilsomt gi private aktører store inntekter. Det regjeringen burde tenke mer over er at det er rimelig at vi som skattebetaler får igjen for den investeringen vi har gjort og  gjør ved å betale lisenspenger og skatt til det offentlige. YR, no gir oss valuta for pengene i form av et mer og mer nyttig fellesgode. Det er helt urimelig at private aktører skal skumme fløten av denne felles samfunnsinvesteringen, nå som vi trenger slik værvarsling mer enn noen gang.

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere