Regjeringen skuffer på kliima

  • Tips en venn om denne siden

Etter at «tilbudet» i årets jordbruksoppgjør fra regjeringen Solberg, begynner man å lure på om Høyre og FRP forstår hvor omfattende og tøft jordbruksyrket er.

Listhaugs harselering med at jordbruket er å betrakte som en gravplass er svært grov og setter et myndighetsstempel på en hardt arbeidende næring, som er meget ufortjent.

Som hamstere i løpehjulet

Tilbudet angir mer av en retning hvor heltidsbonden må løpe enda fortere, bruke mer diesel for å hente enda mer fôr fra områder langt fra gården. Deltidsbonden må arbeide enda hardere om kveldene og i helgene for å klare å håndtere drifta, ved siden av full jobb. Begge må investere i enda større traktorer og utstyr for å kunne gjøre mer på kortere tid. En utvikling som indikerer et mindre, og ikke mer klimasmart landbruk. Det blir mer bruk av fossil energi, ikke mindre. Det blir mer ødelagt jordstruktur, ikke mindre Kanskje ikke så rart med en landbruksminister som har fornektet klimaendringene og kanskje tror at alt vil være som før. Men det merkelige er at statsministeren mener det samme. En statsminister som med selvsyn burde ha oppfattet de kraftigere stormene og økningen i ekstremnedbør som treffer Vestlandet og jordbruket der.

Andre holdninger internasjonalt

FNs klimapanel, IPCC, har akkurat kommet med delrapport tre i femte hovedrapport om klimaendringene. En meget alvorlig rapport som konkluderer med at klimaendringene er menneskeskapte. Som sier at vi har 15 år igjen for å få ned karbonmengden i atmosfæren før vi får en helt ukontrollert klimautvikling med minst fire graders temperaturutvikling. En for menneskeheten svært alvorlig rapport som savner historisk sidestykke. Hovedoverskriften i delrapport tre er at landbruket er en del av løsningen med store oppgaver innen fornybar energi, i å utvikle negative- karbonløsninger som øker avsuget av atmosfærisk karbon og ikke minst matproduksjon i en verden med eksplosiv befolkingsvekst. Ikke mer diesel og dekk som er oppskriften til regjeringen. I tillegg blir det nedbygging av jordbruksareal som følge av sentralisering av et jordbruk som kobles fra ressursgrunnlaget.

Kina gjør det annerledes

Regjeringen er opptatt av å komme på god fot med kinesiske myndigheter. Da er det underlig at de ikke følger mer med på hvilke strategier kineserne har i forhold til mattrygghet. Det er satt i gang et omfattende landkjøp over hele verden. Enorme områder i Sahel sør for Sahara er kjøpt opp. Nye arealer i kornbeltet i Ukraina er kjøpt, og tilsvarende i Romania. Man posisjonerer seg i forhold til en ressurskrise på matområdet. Solbergregjeringens svar på det er mer import av for til et mer ”effektivt dyrehold”. Fjerning av konsesjonsgrenser og forsterket politikk for å brakklegge marginale jordbruksområder. Så skulle man tro at man, i hvert fall, burde være opptatt av matforsyningen til en raskt voksende befolkning i Norge. Men det indikerer tilbudet at man ikke er. Tvert imot.

15 år er kort tid

Det er rimelig å anta at vi ikke får gjort så mye med klima innen femten år. Riktignok skjer det mye positiv energiomlegging rundt omkring i verden, men mye karbon skal opp i atmosfæren fra bakkenivå. Det er heller ikke usannsynlig at permafrosten i nordområdene smelter og forsterker klimavirkningene. Vi burde derfor forberede oss på fire graders temperaturøking. Slutte å omdisponere god og dårlig jord. Satse på familiebruk, ikke større enn at man evner å få sådd og høstet avlinger i et mer stabilt og vrient klima. Og ikke minst honorerer dyktige bønders enorme arbeidsinnsats istedenfor å raljere over landbruket som en kirkegård i takketaler for maten. Det blir rett og slett plumpt, usmakelig og dypt urettferdig.

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere