Och jag ser dom inte mer…

  • Tips en venn om denne siden

Høyres Gunnar Gundersen sin kommentar om at vi ikke har behov for beredskapslager (NTB 11.03) minner fornøyelig nok om den svenske bedehussangen ”Jag har kasta alla mine sorger bakom min rygg, och jag ser dom inte mer…”.

Uten større refleksjon henviser Gunnar Gundersen (H) til at det har jo gått bra siden krigen. Begrepet beredskap mister faktisk noe av innholdet når det argumenteres på denne måten, det er å lukke øynene for realitetene. De fleste tegner forsikring, i tilfelle noe skulle skje. Nødvendig dekning og prisen bedømmes da som kjent ut fra risiko. Men, heldigvis – mye har gått bra, nettopp fordi vi har vært forberedt, virkemidler og et sett med tiltak er møysommelig bygd opp. Systemene er der, fordi de har en hensikt.

Matvareberedskap engasjerer

Det er mange grunner til et matvareberedskap engasjerer. De fleste forstår at stadig større klimatrussel, ustabil internasjonal politisk situasjon og synkende norsk sjølforsyningsgrad er en dårlig kombinasjon. Mange blir urolige fordi de husker. De husker 2008, som ikke så lenge siden. Da iverksatte Brasil, Egypt, Vietnam og India eksportforbud på ris, Russland, Ukraina og Argentina gjorde det samme på hvete – uten å spørre WTO. Da steg risprisen til det 5-dobbelte og FN anslo at antall mennesker som sultet steg med 100 millioner. Daglig ser folk det som utspiller seg i Ukraina.

Med oljepenger kan vi kjøpe alt 

Ja, men Norge kan alltid få kjøpt korn, vi kan betale, sies det. Det kan vi nok, og med våre oljepenger kan vi delta i markedets frie spill om å drive matprisene opp. Konsekvensene for de med dårligst råd i de landene der f.eks ris er basismatvare blir katastrofale. Eksempler med sosial uro og store politiske omveltninger er ikke tenkte tilfeller, men høyst reelle, slik som den arabiske våren.

Det et globalt lager av korn på bare 74 dager. Da kan kampen om maten fort hardne til. Prisen på mat har steget betydelig på verdensmarkedet, og har doblet seg fra 2008 og til i dag. At vi er på vei inn i en global ressurskrise som burde engste samtlige partier på Stortinget. I Kina tenkes det annerledes. Klimaendringene uroer deres myndigheter. Kina har derfor kjøpt opp store jordbruksarealer på det afrikanske kontinent og Ukraina og de leter stadig etter nye ressurser for å sikre nok mat til en voksende middelklasse som har fått smaken på kjøtt og mer foredlede kornvarer. I en slik situasjon vurderer altså vår regjeringa å out-source matvaresikkerheten?

Landbruk er ikke for amatører

Matvareberedskap ivaretas aller best gjennom et aktiv landbruk. Da må vi ha intakte produksjonsressurser som matjord, såfrø og husdyr, bygninger, maskiner og drivstoff. Matvarene må transporteres og foredles. Landbruk over hele landet innebærer faktisk risikoreduksjon, slik vi har sett i flere år med vanskelige værforhold. Det er sjelden like ille i alle landsdeler.  Til alt dette trengs bønder med vilje, kompetanse og kunnskap om matproduksjon. Landbruk er ikke for amatører.

Norges Bondelag er svært glad for at Fellekjøpet tok ansvar for å sikre Stavanger Havnesilo. Det fritar ikke staten for sitt ansvar, og beredskap skal og må være en viktig bærebjelke for landbrukspolitikken. Vi imøteser derfor at regjeringa tar matvaresikkerheten på alvor og etablerer beredskapslager for matkorn.

 

Til orientering - bedehusvisa slutter slik: Jag är så lycklig, jag är så lycklig, hela veckan lång. Till nästa gång!

Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag og Harald Velsand, politisk rådgiver i Norges Bondelag

 

Les også Norge på jumboplass i selvforsyning 

 

 

 

 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere